tag:blogger.com,1999:blog-16724195819082701742024-03-19T04:55:16.168-07:00Med blanke ark og blyanterOm meg om mat om livet og hjemmetcathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.comBlogger49125tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-43798221914022421192014-04-15T12:05:00.002-07:002014-04-15T12:41:44.745-07:00Med hodet over vannet......<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;"> </span><span style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;"> </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhic1Xxo0e3JppeO94Yhoq-5XfugVHYWlfKSyGx5RioUcHRbCn4kXAhul5XEUYE5HGotKzHPMMZp64MzauTuylPArmczbClTZdXRVbwDqD1m7H7cevvKzONUGm-2X96YN72pvD5eBOfAgMr/s1600/1474366_10151992250602050_8171039272073400003_n%5B2%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhic1Xxo0e3JppeO94Yhoq-5XfugVHYWlfKSyGx5RioUcHRbCn4kXAhul5XEUYE5HGotKzHPMMZp64MzauTuylPArmczbClTZdXRVbwDqD1m7H7cevvKzONUGm-2X96YN72pvD5eBOfAgMr/s1600/1474366_10151992250602050_8171039272073400003_n%5B2%5D.jpg" height="400" width="400" /></a></span></div>
<span style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;"> </span><br />
<span style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">Jeg var trolig borte den dagen, eller satt på tribunen med en lei forkjølelse eller noe, da klassen min gikk fra å svømme metervis med bryst til å lære seg crawl. Jeg gikk glipp av det kurset. Jeg har aldri lært det. Imens, har jeg i alle år tittet beundrende på de som virkelig kan det, mens jeg har svømt bryst. Det var det vi svømte mest på skolen. Selv da vi skulle ta svømmeknappen. Havhesten. 1000 meter. Jeg husker at vi til og med fikk lov til å svømme på ryggen da. Bare vi kom i mål. Ikke satt bena ned i bassengbunnen, og var ferdige til at vår tilmålte tid i Mossehallen var over. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;"></span><br />
<span style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">Crawl. Så raskt. Så flott, og så enkelt..... STOPP opp her litt.. eller forresten, ikke bare litt, men mye... ENKELT?? ... Det kan jeg skrive under på at det ikke er. I alle fall ikke hvis man skal gjøre det riktig og ikke ha halve overkroppen over vann og bøyde armer som plaskespruter vann på alle de andre i bassenget. </span><br />
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
</div>
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2MFp-gN4oi_M2DF02qSbRQ_7u26qGMavDcBR7WdTxPDochrmjC2h3MV7s6IQzXnqfF1_KHxotxwBwBUCRkRrAn2jha7vSJNVFleJOga4e6FfVZGOZDTascTL2hOnH3sm88d7_aZWaEC7Y/s1600/482554_10151279624312050_102304368_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2MFp-gN4oi_M2DF02qSbRQ_7u26qGMavDcBR7WdTxPDochrmjC2h3MV7s6IQzXnqfF1_KHxotxwBwBUCRkRrAn2jha7vSJNVFleJOga4e6FfVZGOZDTascTL2hOnH3sm88d7_aZWaEC7Y/s1600/482554_10151279624312050_102304368_n.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg har svømt lenge nå. Tusenvis av meter. Kanskje hundre tusen, hvis jeg legger sammen alle meterne. Jeg har ikke laget noen oversikt så da spiller det i grunn liten rolle. Det viktigste er kanskje at jeg halvparten av tiden har brukt bare beina, mens armene har holdt godt fast i et brett. Jeg har innerst inne tenkt, at hvis jeg bare blir sterk nok i beina, DA skal jeg lære meg å crawle. </div>
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
</div>
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
Jeg er sterk nok nå. Det er ikke noe feil med svømmeteknikken. Men jeg får ikke nok luft.. Instruksene om hvor luftrommet eller luftlomma finnes er klare. Hvordan og når jeg skal vri hodet mitt, det vet jeg, men likevel kommer det ikke nok. I stedet for å fylle kroppen med nok luft så blir hele hodet fylt av vann... I bihuler og ører surkler det i vann. Innimellom i halsen og. Sikkert helt ned i lungene. Harkende, hostende. Heseblesende når jeg endelig når den motsatte bassengkanten. </div>
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
</div>
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOr-IylvyhU49YfB678MKWtawzSBvs5g_ANluKAA7oNede7GUkbbPGB2JSoTc7xQBg8Qh9uwQVqqoSoMZee5os6vczdhCAzZmnA9Cds6AOkGc27rXSZk_CMYeVCA6pV_jNoeH6H8322yAm/s1600/1545165_10151995443262050_6121823677305373995_n%255B1%255D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOr-IylvyhU49YfB678MKWtawzSBvs5g_ANluKAA7oNede7GUkbbPGB2JSoTc7xQBg8Qh9uwQVqqoSoMZee5os6vczdhCAzZmnA9Cds6AOkGc27rXSZk_CMYeVCA6pV_jNoeH6H8322yAm/s1600/1545165_10151995443262050_6121823677305373995_n%255B1%255D.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Ok. Munn igjen. Pust ut luft under vann. Inn over vann. Men den tia over vannskorpa er så kort. Så stopper jeg midt i bassenget igjen. Ser meg rundt. Litt sånn brydd. For de andre får det jo til. Lange effektive tak. Frem og tilbake. i evigheter. Uten den derre gispinga etter luft. Føler meg litt dum. Litt rar, og tenker at de sikkert ler av meg i dusjen. Forteller om meg over middagsbordet når de kommer hjem. Du skulle ha sett lissom..... Dagen etter er jeg tilbake igjen. Fyller på nytt hodets hulrom med vann. Og jeg skal tilbake igjen og igjen og igjen. Jada.. 43 år... Lykke til....</div>
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
</div>
<div style="font-family: Noteworthy; font-size: 18px; font-weight: bold; line-height: 24px;">
Det får meg i grunn til å tenke på min egen mor. Da hun var 43. Da hadde hun i årevis vasset til livet ut i vannet i sjøen og lagt seg på ryggen. Sørget for å ikke få en dråpe vann i håret. Også lå hun der og duppet i vannskorpa med tærne pekende opp mot himmelen og sola, sånn rett etter at hun hadde gitt meg beskjed om at jeg ikke kunne bade på minst en halv time, fordi jeg hadde spist en brødskive med egg og kaviar...Hun badet, sammen med alle de andre damene, alle de andre mødrene på sånn ca. 43 år. Aldri under vann. Er du gal!! De dykket ikke under sammen med barna sine. Sto ikke på henda under vann. Hoppet og stupte fra brygga. De lå på ryggen og duppa og lærte seg ALDRI crawl, men det SKAL jeg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMBBoHkWChCC9PAPDizfjswkm9cBarfBiKnzWCp5fW2jKPGGtvgqGkuBA8gs6a8zuN1OKFW3Zb8gHqBlwm9m_8XBsL4fouuofX94W3erS99NgI0Nqmu_9ABVlwcHwzrK0bpBxXjK5aJw3w/s1600/basseng1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMBBoHkWChCC9PAPDizfjswkm9cBarfBiKnzWCp5fW2jKPGGtvgqGkuBA8gs6a8zuN1OKFW3Zb8gHqBlwm9m_8XBsL4fouuofX94W3erS99NgI0Nqmu_9ABVlwcHwzrK0bpBxXjK5aJw3w/s1600/basseng1.jpg" height="253" width="400" /></a></div>
</div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-24993007684174217072013-06-04T11:21:00.000-07:002013-06-04T22:01:24.375-07:00Jeg gjorde det- Jeg klarte det!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7E_za42Ly0fl8Oad5C3oESjn3dyK31_6IidR3b88Xdi5YwseCnTDThWQuMoAjqM7SfOCt6pe6UyeERfpCcYA2kZqmnlLW3kMSL_mnwxJaYQqwZbaEIFMFo8nRjUiohvSkp1bBDmGDXQpR/s1600/CathrineHennesrittetM%C3%A5l%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="276" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7E_za42Ly0fl8Oad5C3oESjn3dyK31_6IidR3b88Xdi5YwseCnTDThWQuMoAjqM7SfOCt6pe6UyeERfpCcYA2kZqmnlLW3kMSL_mnwxJaYQqwZbaEIFMFo8nRjUiohvSkp1bBDmGDXQpR/s400/CathrineHennesrittetM%C3%A5l%5B1%5D.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
</div>
<span style="font-family: Calibri;">Jeg kan i grunn bare sammenlikne det med en ting, å vente på
at en fødsel skal sette i gang og at den skal være over. Forskjellen er at mine
forberedelser til Hennesrittet varte i tre måneder, et svangerskap er tre
ganger så lang. I hele forrige uke kunne jeg kjenne spenning og forventning.
Jeg gledet og gruet meg. Jeg gikk til noe jeg ikke visste hva var… Joda, sykle
vet jeg hva er, men å gjøre det i ett i 7,3 mil, er noe helt annet. Det hadde
jeg aldri gjort før. Jeg hørte på de som hevder at de kan det. De sa at jeg
trengte noen turer på rundt fire mil i bena for da ville jeg klare det. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De turene hadde jeg. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZT61PtwR-KVd-JPGhLc_8-TVAZHyt-qGULH6HowXowxsecQE6HS5K5jTULQnhgbtdnVO4umXVvneKra7lC0wL25hxDRPUBw4BJhuSkG-QP2C3q7K-MH3eczE58MdpKu-SLBMA68qMBzIZ/s1600/983849_10151409979312050_926242500_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZT61PtwR-KVd-JPGhLc_8-TVAZHyt-qGULH6HowXowxsecQE6HS5K5jTULQnhgbtdnVO4umXVvneKra7lC0wL25hxDRPUBw4BJhuSkG-QP2C3q7K-MH3eczE58MdpKu-SLBMA68qMBzIZ/s320/983849_10151409979312050_926242500_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Det ble både en stor, en liten, en fin og en forferdelig opplevelse
på en gang. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg trenger ikke reise til
en øde øy og konkurrere om en halv million kroner for å finne ut hvor og når
jeg må over den berømte veggen. 6 mil på sykkel i gjørme, over røtter og stein
,støvete gårdsveier og på brennhet asfalt som slo imot meg var nok til å få meg
til å finne frem de kreftene jeg ikke visste at jeg hadde. Til å finne meg og
min vegg. Og til Krefter som fant frem en motivasjon til å fortsette i 1,3 mil
til. La bena gå med vonde knær, stive fingre og en nakke som skrek at nå er det
nok. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg hadde i grunn lyst til å stoppe. Sette meg ned i
veikanten og grine. Jeg syns fryktelig synd på meg selv. Følte meg fullstendig
tom og hadde for lengst passert kjellernivå. Jeg husker til og med at jeg sa
høyt.- Nå er det vel nok. Jeg kommer aldri frem. Det er så langt. Bakkene er så
mange. Jeg er så alene. Det er ingen som er her for meg. Ikke nå- på en slette
et sted mellom Skjeberg og Sarpsborg. Kun meg og mine tanker. Ingen andre. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKVYrp1ByXktaNsVSf3_D3L9rRAiUx0ZYb8MRMjrfPg-AdbacAZkEu2ffo4bxIUpstpwygAYN7ly6f09Anoa10AP9g4v99iQjXDNJ7hFPbI4zF4sSlj2yeX0aSw8eBdne3gS32DYkrD6BK/s1600/389371_10151403838921691_1393069015_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="170" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKVYrp1ByXktaNsVSf3_D3L9rRAiUx0ZYb8MRMjrfPg-AdbacAZkEu2ffo4bxIUpstpwygAYN7ly6f09Anoa10AP9g4v99iQjXDNJ7hFPbI4zF4sSlj2yeX0aSw8eBdne3gS32DYkrD6BK/s320/389371_10151403838921691_1393069015_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">For jeg hadde mine rundt meg hele den lørdagen. På samme
måte som de har vært der de siste tre måneden. Med støtte. Med ros. Med
heiarop. Med stolthet. Men de var ikke akkurat der. Og det kunne de ikke være
heller. De visste at den knekken ville komme, men ingen visste når, ikke en
gang jeg. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Men det er da man mobiliserer. Akkurat som midt i den
fødselen som varer i 12 timer. Selv om man helst vil hjem så må man bli. Kan ikke
bare gå. Kan ikke gi seg. Det går rett og slett ikke.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Og det er da mållinjen enten det er i form av
et nytt barn eller en oppblåst port i en park er det vakreste man har sett på
lenge. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Vi har bare vært to når barna våre har kommet til verden. Det
har aldri falt oss inn å invitere andre tilskuere til det som kanskje er det
mest private i livet. Lørdag var ikke privat. Lørdag var en dag hvor alle var
invitert. Jeg ønsket at alle var der. Det var viktig for meg. Når nå ikke alle
var der så blir faktisk de som valgte å være der enda viktigere. De valgte å ta
av sin tid fordi jeg skulle gjennomføre noe som jeg måtte klare alene, men som
jeg trengte støtte til likevel. De noen, gikk ut i skauen i håp om at jeg
ikke hadde passert. Kjøre rundt og lette etter. Vente ved en passering og ikke
minst vente i mål på en som brukte lenger tid en planlagt. Ventet. Ventet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Heiet. Heiet. .Det er for meg
beundringsverdig og jeg er dem evig takknemlig. Det måles i dypt vennskap og i
kjærlighet. Det er ekte venner. Ekte kjærlighet. Det mest essensielle. Det viktigste
i livet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0epRUUBQnBmuRMVWTmzLZQkkIDGSdCyNMMbPNVgcv-5al1JBVDz0NHD_ANBaWtVNomk-ZCWjwOHag7a77vlHIc0xmRk4xdxETrGTrq1E82C2QIiKN4u6bC_TDicO3y3nFPE9QzANNzwZQ/s1600/947053_4218905849232_1410006223_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0epRUUBQnBmuRMVWTmzLZQkkIDGSdCyNMMbPNVgcv-5al1JBVDz0NHD_ANBaWtVNomk-ZCWjwOHag7a77vlHIc0xmRk4xdxETrGTrq1E82C2QIiKN4u6bC_TDicO3y3nFPE9QzANNzwZQ/s320/947053_4218905849232_1410006223_n.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p><span style="font-family: Calibri;">Jeg brukte 5 og en halv timer på sykkel den lørdagen. Andre
brukte kortere tid og var misfornøyd fordi de var raskere året før. Jeg har
ingenting å sammenlikne med. Jeg skulle gjennomfør. Uten punkteringer. Uten
fall. Uten å bryte. Uten å gi meg. Det var det jeg klarte å ikke gjøre. </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="font-family: Calibri;">Fordi jeg klarte det.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbLqNzhWKk1YL1LciZ_jnvD72eptS4RNdiC8C7E6ZmBNzEjWGZKK_-YfSrpYv_fE_K_iRD9n4j_C2hZ2H7Zx_La7KcAI1BzvU0iGceC-A5yHiZnFsp2h3KqjUQZVBxj0AkQoaVWw86AXQg/s1600/DSCF2052.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="226" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbLqNzhWKk1YL1LciZ_jnvD72eptS4RNdiC8C7E6ZmBNzEjWGZKK_-YfSrpYv_fE_K_iRD9n4j_C2hZ2H7Zx_La7KcAI1BzvU0iGceC-A5yHiZnFsp2h3KqjUQZVBxj0AkQoaVWw86AXQg/s320/DSCF2052.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
</div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-54491168385936583752013-05-19T13:30:00.000-07:002013-05-19T13:30:26.266-07:00Henda over hodet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyS-NaPtfTOMTREg9Lsz9SCER10N-NUAdZIj5NyexEhNMmdf-3_zacC-XqlCL-pSm8Z6PvlQ4_-iO0_pAlH7KrrGU40XX87qbgkks4vWmJBKBoeucFiiiI6u3rGgtV3e41RKqk_RkYB5zr/s1600/bilde1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyS-NaPtfTOMTREg9Lsz9SCER10N-NUAdZIj5NyexEhNMmdf-3_zacC-XqlCL-pSm8Z6PvlQ4_-iO0_pAlH7KrrGU40XX87qbgkks4vWmJBKBoeucFiiiI6u3rGgtV3e41RKqk_RkYB5zr/s400/bilde1.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">For to måneder siden startet min lille reise. Som en spøk, i
grunn. Herlighet tenkte jeg, hvorfor skal folk gidde å gå inn på en radiofacebookstatus
og trykke liker. Det kommer aldri til å gå og jeg slipper å sykle 7,25 mil.
Men, så feil kan man ta…. Mer enn 500 trykket på tommelen og mer enn 50 delte statusoppdateringen
på sin egen facebookside. I løpet av to dager. De mobiliserte. Virkelig. Jeg ble i grunn ganske overveldet over engasjementet. For meg ble en spøk til mitt rammeste alvor.
<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har aldri gjort noe sportslig alene. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg har aldri deltatt i noe som individuell
utøver. For jeg er jo alene selv om det er mer enn 600 andre som deltar i et
sykkelritt. Det er mitt løp. Ingen andres. Ingen kan hjelpe meg gjennom denne
turen. Jeg har ingen stafettpinne å levere videre. Jeg må greie meg selv. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc6LoBxc8NwI0qKVbGrPEhETWaMrNC7jiG_ws0KcTb4kNHeUiOAmtxLAF0AgiIj6ge27wCtr2N0szJ2KshB3fqdRt1ltjbnHQe7s0HslWI_AIjwrhbG-2__RWvVSIz9_i46q664dp40wOZ/s1600/sykkelbru.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc6LoBxc8NwI0qKVbGrPEhETWaMrNC7jiG_ws0KcTb4kNHeUiOAmtxLAF0AgiIj6ge27wCtr2N0szJ2KshB3fqdRt1ltjbnHQe7s0HslWI_AIjwrhbG-2__RWvVSIz9_i46q664dp40wOZ/s320/sykkelbru.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Det verste er at jeg til å begynne med satte meg på sykkelen
i ren trass. Jeg holdt på å dø av kjedsomhet. Selv med de fineste og mest
motiverende spillelistene med musikk på øra kjedet jeg meg. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg syns en mil var langt da isen fortsatt lå
på skyggesidene på gangstiene. Jeg kom jo aldri frem- jeg kom aldri hjem. Jeg
hatet motvind og numne fingre. Fikk aldri bena fort nok ut av klikkepedalene og
hadde ekstremt høye skuldre i nedoverbakke. Jeg har tross alt nådd en alder
hvor man skal være nervøs for at noe skjer. Noe MÅ jo gå galt. Vel hjemme ble jeg møtt av verdens mest motiverende mann. Han sa han var stolt. Så flink. Så bra, Cathrine. </span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">I halvannen måned hatet jeg. Ja, hatet. Men jeg fortsatte å
ta på meg sykkeltøy og tråkke pedaler. Må man så må man tenkte jeg så får
heller gleden være at jeg gjennomfører dette forbanna rittet. Såre lår.
Brennende lår. Fingre som ikke ville rette seg ut igjen etter to timer rundt et
styre. Skrubbsår og ømme albuer. For ikke å snakke om det partiet som gnikkes
mot setet i timer. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg bestemte meg for
å ALDRI sete meg på en sykkel igjen etter den 1. juni. Jeg skulle tenne bål og
brenne opp sykkelbuksa mi. Drikke champagne mens jeg så den smelte. SÅ stort
var hatet. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQmznB1S6fAKBF5GgjSqZ2mmMI6-Lj7a3xDzsL1fWtVQd5xQ2pMxwOKJcniEOVubK97MKTYdAsJNZdhKjs1yYOvgWVk7-kFNFikh8DF7ePPHQKXU9wvyiKuiosuGaYLp5ZjmDteN0-R2xR/s1600/gre%25C3%25A5kerbrua.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQmznB1S6fAKBF5GgjSqZ2mmMI6-Lj7a3xDzsL1fWtVQd5xQ2pMxwOKJcniEOVubK97MKTYdAsJNZdhKjs1yYOvgWVk7-kFNFikh8DF7ePPHQKXU9wvyiKuiosuGaYLp5ZjmDteN0-R2xR/s320/gre%25C3%25A5kerbrua.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Men så plutselig skjedde det noe. Formen ble bedre. Jeg
tråkket fortere. Jeg kom frem. Jeg fant skogsløyper. Syklet meg bort men fant
tilbake igjen. Noe som liknet et håp og en aldri så liten glede begynte, mot
alle ods å vokse langt der inne et sted. Jeg syklet tre mil. Jeg syklet mer enn
fem. Noen ganger var det som om jeg kunne fortsatt i en evighet og jeg begynte
å skjønne at dette kan jeg faktisk klare. Uten for mye vondt. Uten å bare hate.
<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har fått sykkelben. Blåmerker. Skrubbsår. Innimellom har
jeg trodd at lungene har vært på vei ut munnen. Halsen har fullstendig snurpet
seg i en motbakke. Jeg har hivd etter pusten og hatt puls på 200. Jeg har trodd
at jeg har vært døden nær og at et hjerteinfarkt har vært nært forestående. Hodet
har vært i ferd med å eksplodere mens pulsen har dundret mot tinningen.
Klikkpedalene har jeg blitt godt kjent med etter flere bråstopp og påfølgende
velt. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0VSl-n-ZjrNlu7jzP0ZBEymX8Ow8XX9ERQ3ytAAasZKkV4fHFx9RoyuH4PYpw0hAFZSGRVUBWDlctzRwxj9LB3I1boey4Vruyq6AAnVQq8p8GDePZLJqnYq5ITvW0yILerz165IGZz1Vt/s1600/primetr%25C3%25B8ye.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0VSl-n-ZjrNlu7jzP0ZBEymX8Ow8XX9ERQ3ytAAasZKkV4fHFx9RoyuH4PYpw0hAFZSGRVUBWDlctzRwxj9LB3I1boey4Vruyq6AAnVQq8p8GDePZLJqnYq5ITvW0yILerz165IGZz1Vt/s320/primetr%25C3%25B8ye.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg setter meg fortsatt på sykkelen fordi jeg må. Fordi jeg
skal gjennomføre. Fordi jeg skal i mål. Det er det jeg gleder meg til. Til å ha
gjennomført noe jeg trodde var umulig. Til å krysse en målstrek på ren og skjær
vilje. Fordi jeg klarte å finne noe i meg som jeg ikke visste fantes. Jeg var
rå på å sykle uten hender på styret da jeg var yngre. Nå tør jeg ikke. Jeg må
øve. For armene skal være over hodet den 1. juni. <o:p></o:p></span></div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-6640445015259710582012-12-21T11:06:00.001-08:002012-12-21T11:06:50.404-08:00Gi det videre<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNgrskVM8om1BqjFBw3bQkfgf-Uh3qNEMgb0witMu0XdLIFu1vgJTMJDQI3Do9ewWDY1nRL1JeUaUX72DHhdldTDXmLODaDAF0F1tB2vfClO0oE768ckGMGV14HwtDW2C8B37ZRlNRhfIx/s1600/bryseg2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNgrskVM8om1BqjFBw3bQkfgf-Uh3qNEMgb0witMu0XdLIFu1vgJTMJDQI3Do9ewWDY1nRL1JeUaUX72DHhdldTDXmLODaDAF0F1tB2vfClO0oE768ckGMGV14HwtDW2C8B37ZRlNRhfIx/s400/bryseg2.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har ofte gått ut av et kapell etter en begravelse og
ikke bare vært trist for den som ikke er her mer men fordi så mange har snakket
så pent om den som for kort tid siden var lys levende.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De pene ordene er flotte. Det som har gjort
meg trist er tanken på at den som ble borte kanskje aldri fikk høre alt det
fine. Hvor mye den personen betød. Hvor viktig. Hvor inderlig. Hvor dypt
savnet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vi har snakket ofte om det her
hjemme. Hvor viktig det er å si til hverandre hver dag hvor mye vi betyr for
hverandre. Hvor glad vi er i. Hva som er så inderlig flott med hver enkelt. Vi har til og med snakket om hvordan begravelser. Gitt uttrykk for ønsker. Fordi det for oss er viktig å vite. </span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har nok hatt det i meg, men det ble forsterket for
halvannet år siden. Å fortelle, rett ut hvor viktige vi er. Hver og en. Fordi vi
plutselig. På en brøkdel av et sekund kan være borte. For alltid. Falle om.
Ikke våkne. Bli drept. Med overlegg eller ikke. Livet er så grusomt skjørt. Så
nære døden. Hele tiden. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Balanserende på
en knivsegg. Vi vet aldri. </span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAHymqTL-GuboOM1qnJ-_t8hbgiME6SHfCRzqbxAsVSxSQjkBUzE0ZjTG4RKw5mImjv5_e06JcJouYYSrsX5_tGlKy4tlx8hiz9JPWFrbqYxSD2TQDUObLatY__a3gPswCq_KYRKQqE258/s1600/IMG_2082.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAHymqTL-GuboOM1qnJ-_t8hbgiME6SHfCRzqbxAsVSxSQjkBUzE0ZjTG4RKw5mImjv5_e06JcJouYYSrsX5_tGlKy4tlx8hiz9JPWFrbqYxSD2TQDUObLatY__a3gPswCq_KYRKQqE258/s320/IMG_2082.JPG" width="217" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har derfor brydd meg mer. Sagt hva jeg mener. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ikke bare til mine aller nærmeste. Men de som
har trengt. Et ord. En klem. Fordi det har gledet. Fordi det har vært viktig.
Men jeg har i grunn aldri tenkt noe over hvordan jeg selv ville reagere hvis
jeg fikk en gave eller et kort, som fortalte MEG at jeg var viktig,
fordi jeg valgte å gi av meg selv. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Mange har lagt merke til og fortalt meg at det jeg gjør blir satt pris på. de har takket for meldingen jeg har sendt. Satt pris på turen vi har gått. For klemmen jeg ga. For kortet jeg sendte. Det
har jeg tatt til meg. Tatt vare og spart på i hjertet mitt. Jeg har sett på det som en stor glede å glede. Men ikke dvelt ved det. Fordi har føltes fullstendig naturlig. Men,... de siste dagene har det verbale blitt skriftlig. Svart på hvitt. Det
blir sterkt. Det er håndfast og graver dypt. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Først en gave med et tettskrevet kort som fortalte
at jeg betyr. At jeg gjør en forskjell. Gaven og kortet med et digert
hjerte på var fra en jeg aldri har møtt og jeg kunne ha forlatt verden den
ettermiddagen vel vitende om at jeg har gjort en forskjell for en.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men det stoppet ikke der. Dagen etter lå det
et nytt kort i den samme postkassa. De håndskrevne ordene på det kortet sitter
fortsatt fast i både hode og hjerte. «Den omtanke og kjærlighet du viser i
hverdagen gjør at vi smiler hver gang vi tenker på deg». Det er jo nettopp det
man aldri får høre, fordi det ofte først sies etter at man har forlatt denne
verden. Jeg føler meg heldig. Så heldig. Som har fått høre dem nå! Og ikke for
sent.. Ordene inspirerer. Til å gjøre mer. Og jeg håper det inspirerer DEG. Du
som egentlig har lyst. Men som ikke har våget. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzxZ0EH4oViwwxV13MFOaJZF_dvPpekPgrdDvqJ5DJozKQbOU4IFIMSkv2edTwEPDKOBMnxFiD59pVx2IS9UeZ8ZJPb8gphq-FBsMMZHspCnd8DtN1hIthZY4hyiw1An7EQ__tsF8zCyJt/s1600/IMG_3523.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzxZ0EH4oViwwxV13MFOaJZF_dvPpekPgrdDvqJ5DJozKQbOU4IFIMSkv2edTwEPDKOBMnxFiD59pVx2IS9UeZ8ZJPb8gphq-FBsMMZHspCnd8DtN1hIthZY4hyiw1An7EQ__tsF8zCyJt/s320/IMG_3523.JPG" width="239" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Det finnes en film som heter «Pay it forward». <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En liten gutt bestemmer seg for å gjøre en god
gjerning. Den inspirerer mottakeren til å formidle gjerningen videre. Dermed settes
en kjedereaksjon i gang. Gode gjerninger gjøres igjen og igjen.. For å gi er den
største gave. Å si noe som betyr noe til en annen er like stort. Å åpne hjertet
sitt og dele av det om mulig enda større. Det er jul nå… men det er 11 andre
måneder å gjøre det på i løpet av et år. De 11 månedene er viktigere enn
nettopp nå. Det som for deg kan virke lite, er stort og betydningsfullt for
andre. Så «Pay it forward». Gi det videre. Del på øyeblikket. Gi av deg selv. Vi vet aldri når
vi ikke er her mer. Og da får hverken du eller andre vite hva du har betydd…
før det er for sent. <o:p></o:p></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxpD_B21litsh8d6tkzLBJXxQemfwQubsK9xwDvJa73WvPsJYZ1oIY5-4ajNeDJtZLqejvQ_pMsYuKhs9hIxKMEoPQ-7vFI5zGVooKtIe_L64bbrIfHtXPdm3yqAdnoOYEoPYs-FdspUr_/s1600/gammel.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxpD_B21litsh8d6tkzLBJXxQemfwQubsK9xwDvJa73WvPsJYZ1oIY5-4ajNeDJtZLqejvQ_pMsYuKhs9hIxKMEoPQ-7vFI5zGVooKtIe_L64bbrIfHtXPdm3yqAdnoOYEoPYs-FdspUr_/s400/gammel.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
God Jul <3</div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-79742518333982047302012-12-15T02:49:00.000-08:002012-12-15T02:49:33.900-08:00En statusoppdatering<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhReR92GXmtO9c6LSRsTPwfwIlVdHG0kfgphu7ZYFLHlSGHLF7rxmgtxSb2Xz6_sSirNyXkhsU9x6VxIUs6nSvkC1RUuNVNreFJ43h8Vip1WMKcQZVfE71haPZnuqZuxXkNT1vPlVpiNsdx/s1600/face1.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhReR92GXmtO9c6LSRsTPwfwIlVdHG0kfgphu7ZYFLHlSGHLF7rxmgtxSb2Xz6_sSirNyXkhsU9x6VxIUs6nSvkC1RUuNVNreFJ43h8Vip1WMKcQZVfE71haPZnuqZuxXkNT1vPlVpiNsdx/s400/face1.png" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">I går kveld så la jeg ut denne statusen på Facebook:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span class="usercontent"><span style="color: #333333; font-family: "Tahoma","sans-serif"; font-size: 8.5pt; line-height: 115%;"><strong>Du forteller meg at du har mistet en du er
glad i, vært syk, har grinete unger, bakt boller, trena, sett film, er på fest,
får ikke sove, er full eller har drukket 3 glass </strong></span></span><span style="color: #333333; font-family: "Tahoma","sans-serif"; font-size: 8.5pt; line-height: 115%;"><br /><strong>
<span class="usercontent">vin. Jeg har pult og det var deilig!!<o:p></o:p></span></strong></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span class="usercontent"><span style="color: #333333; font-family: "Tahoma","sans-serif"; font-size: 10pt; line-height: 115%;">Satt du fredagsvinen
i halsen? Måtte du se to ganger? Eller tre? Og tenkte: Nå har det klikka. Eller,
nå har hun drukket FOR mye vin? Tipper du var usikker på om du skulle trykke
liker eller ikke. Du var også trolig rask til å fortelle kona eller mannen din
om den noe spesielle, ja til og med sjeldne oppdateringen. For den har du nok
aldri sett før. Det var nettopp derfor jeg valgte den statusen. For å se
reaksjonene. Om noen ville reagere i det hele tatt, eller om den bare ville
skli rett gjennom syberspace. Du reagerte nok. Men valgte å ikke gjøre det på Facebook.
<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span class="usercontent"><span style="color: #333333; font-family: "Tahoma","sans-serif"; font-size: 10pt; line-height: 115%;">Der skriver
vi om ALT. Unntatt sex. Jeg har i alle fall aldri sett noen skrive det jeg
skrev i går. Jeg har ALDRI sett noen skrive at de har hatt sex. Selv om det er
den mest naturlige ting i verden. Selve livet. Vi skriver om det meste,
bortsett fra det. Til og med ting som er MYE mer privat. Om dødsfall i familien
og om nyfødte babyer. Om sykdom og elendighet. Om kreftkurer og brukne ben. Om
tap av førerkort og tippegevinster. Fem stjerners cognac og sviskekompott. For
å dra ytterpunktene. Babyer som er unnfanget via sex er nesten født på facebook
før de er virkelig født. DET forteller vi om. Det som skjedde ni måneder
tidligere. Som alle vet har skjedd er vi tause om. For det er det eneste vi
ikke skriver om. Er det fordi vi ikke kan? Fordi det ikke er passende? Fordi vi
da åpner døra mer enn på gløtt? Vil vi ikke se inn den døra? <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtaiw3bzhaTJwE3WYvmTB0FpthxC9yYOluyYpDAhb8ZXl9sIDBtG_eroJCvQMUzBu58m9UAgSmvus_9lmOob7OW4dozGeUMMLWJXI3pcMknEDiCkIn-qOojncsfO_D5VfxQcaGi8K-6AGH/s1600/facebook2.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtaiw3bzhaTJwE3WYvmTB0FpthxC9yYOluyYpDAhb8ZXl9sIDBtG_eroJCvQMUzBu58m9UAgSmvus_9lmOob7OW4dozGeUMMLWJXI3pcMknEDiCkIn-qOojncsfO_D5VfxQcaGi8K-6AGH/s1600/facebook2.png" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span class="usercontent"><span style="color: #333333; font-family: "Tahoma","sans-serif"; font-size: 10pt; line-height: 115%;"></span></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span class="usercontent"><span style="color: #333333; font-family: "Tahoma","sans-serif"; font-size: 10pt; line-height: 115%;">Alt annet vil
vi tydeligvis se. Vi aksepterer ALT annet. Vi liker det meste. Vi liker til og
med når noen forteller at de har mistet en venn. Ikke fra listen sin på Face,
men på ordentlig. Vi dykker inn i folks innerste tanker fordi de deles. Fordi
vi velger å dele dem. Jeg har lest mange slike statuser høyt. Jeg har ofte lurt
på hvorfor noen skrev det de skrev. Lurt på hensikten. Hva som vil oppnås.
Akkurat nå lurer jeg på om jeg oppnådde noe med mitt lille eksperiment. Hva
tenkte du da du så det jeg skrev? Den eneste virkelige reaksjonen kom fra min
15 år gamle sønn som kommenterte med: What ??? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span class="usercontent"><span style="color: #333333; font-family: "Tahoma","sans-serif"; font-size: 10pt; line-height: 115%;">PS: Jeg søkte
nettet for å finne bilder til dette innlegget… Der var det SÅ mange forslag på nakenhet og sex at
jeg ikke klarte å velge… For på mange andre nettsteder enn Facebook handler det mye om sex.</span></span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-3057812648900023452012-12-05T10:29:00.000-08:002012-12-05T10:30:06.107-08:00Mitt stille vann<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1EM7Z1WwFSJcwNzIzFkuhw73nwHV7slEZQBTpBDz9emaS1CU9YEfFP8wWYMzQ__fjSfMrz8m_0w9rwQtGd6AcVQ7dT7o84SvyicWD3ttUjyFw0bAnqQlby9W0CGMB56XNNQBhqaC3AbVO/s1600/stille+vann3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1EM7Z1WwFSJcwNzIzFkuhw73nwHV7slEZQBTpBDz9emaS1CU9YEfFP8wWYMzQ__fjSfMrz8m_0w9rwQtGd6AcVQ7dT7o84SvyicWD3ttUjyFw0bAnqQlby9W0CGMB56XNNQBhqaC3AbVO/s400/stille+vann3.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg må ha hatt det godt de to siste månedene. Jeg har nemlig
ikke skrevet et eneste blogginnlegg siden den 5. oktober. Nøyaktig to måneder.
Hva har jeg gjort? Hvordan har jeg hatt det? Har jeg ikke vært sint? Jeg må jo
spørre- For det må jo være en grunn til at jeg har latt tastaturet stå i fred. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er alltid en grunn. Til noe. Til alt. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqiLGMZTuZed0oi6WSiFtWIOpUSZ7-BNIZuuaWUUWkr70GEsEdpyLZm4LdXIv8oFY5onN8q-vxTrvZoTU22LBnpiEeHGIRISRrb16y6GAjL92FH-k5hnoxPTgGfU7DDyo3cZ1OhH5Oy0wo/s1600/stille+vann1.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqiLGMZTuZed0oi6WSiFtWIOpUSZ7-BNIZuuaWUUWkr70GEsEdpyLZm4LdXIv8oFY5onN8q-vxTrvZoTU22LBnpiEeHGIRISRrb16y6GAjL92FH-k5hnoxPTgGfU7DDyo3cZ1OhH5Oy0wo/s1600/stille+vann1.png" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Har jeg fred i hjertet mitt? Er sinnet fritt for sorte
flekker? Nei, sånn er det vel aldri helt. Men, jeg har det godt med meg selv. Jeg
har funnet mitt vann. 20 meter langt og vått. Jeg tilbringer timer der hver
uke. I fred med meg selv. Bare meg og mitt hode. Det gjør godt. Ikke bare for
kroppen, men også for hodet. Det stopper jo aldri opp. Selv ikke når man egentlig
skulle ønske at det gjorde det. Det er umulig å ikke tenke. Men det er som om
tankene forandres under vann. De vanskelige blir lettere å løse. Hvor sinne
blir til kraftigere fraspark. Sorg til konsentrasjon om rett teknikk. Fra den
ene siden til den andre. Tellende. Antall lengder. Tak etter tak. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7Xw9kXvhXkH6fTqK1i-h9rYksHK67AobmFb8wyqafaAVYRmCEp2rrBeYyRZJ2KAprMuw2TSYEDpe6TvsfVrhOjzCu1sEi8t3immxr8wYEljFf0S1XdzSgtVhP2G5EbPvscvSLzjWW2rKM/s1600/stille+vann2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7Xw9kXvhXkH6fTqK1i-h9rYksHK67AobmFb8wyqafaAVYRmCEp2rrBeYyRZJ2KAprMuw2TSYEDpe6TvsfVrhOjzCu1sEi8t3immxr8wYEljFf0S1XdzSgtVhP2G5EbPvscvSLzjWW2rKM/s1600/stille+vann2.jpg" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Det holdt forresten på å stoppe fullstendig opp tidligere i
høst. En fryst skulder. Streng beskjed fra fysioterapauten om at svømming var
det verste man kunne utsette en sånn tilstand for. Jeg gråt da jeg kom ut fra
legekontoret . Satt i bilen. Alene. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg
måtte vente i noen minutter før jeg kunne snakke om det. Øynene bare fyltes og
stemmen brast. Jeg syntes synd på meg selv. Det føltes som om noe ble ødelagt. Som
om jeg hadde mistet noe verdifullt. Noe som var BARE mitt. Det ble bare svart. Jeg
så ingen løsninger. Det var en sorgens dag helt til en klok mann fikk meg til å
tenke på alle de som gjør noe uten den ene armen. Løsningen ble å svømme med
den som virket. Det virket. Siden har det blitt mange tusen meter med bare meg,
venstrearmen og vannet. Samt en diger porsjon med shampoo og balsam! Balsam for
både hår og sjel. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg løser mine egne store og små verdensproblemer under og
over vannlinja. Det har blitt stadig færre å diskutere med seg selv. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Problemene er lettere å løse mens kroppen glir
over flisene på bunnen. Hjerteslagene og pusten. Bare min egen. I mitt eget
hode. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg føler meg heldig. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-71862519563845585592012-10-05T09:22:00.001-07:002012-10-05T09:22:21.391-07:00Hva vil Synne og Andrine? Hva vil de som ikke lenger kan mene...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-family: Times New Roman;">
</span></span></div>
<span style="font-family: Calibri;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4-ZzegNuZoZz0gKS7YxCwc_iwuyZgB4-QDCShkhsZOl3Ljey45rS2EMvumPl4orrkSYQ_A5VjpmvVk6qMjL_t9txHXg5UL-sm6W-TAunC7q8PDIYocHalptcQXGVSb6vPsQ_rrtJMdBYq/s1600/IMG_1531.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4-ZzegNuZoZz0gKS7YxCwc_iwuyZgB4-QDCShkhsZOl3Ljey45rS2EMvumPl4orrkSYQ_A5VjpmvVk6qMjL_t9txHXg5UL-sm6W-TAunC7q8PDIYocHalptcQXGVSb6vPsQ_rrtJMdBYq/s400/IMG_1531.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<o:p></o:p> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman;">
</span>Debatten er heftig. Heftigere nå en tidligere. Hva skal vi
gjøre? Bygge? Forandre? La det være? La byggene stå? Lage et museum? Frede? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ja, det er Utøya jeg skriver om …igjen… Hvorfor
gjør du det? Spør du. Før du fortsetter:- Du har i grunn ingenting med dette å
gjøre. Det er ikke din sak. Du er ikke direkte berørt. Du har ikke mistet. <o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCGWq1CUS653Njsm5yrb5DnpoXrj-EHALZtWoyrH889pST9GaAX1NKEFkDonjthOQhn10hbuqZN9sDfyMBokftXEEyjModXALZV8DjKpwV-6PBKi4iYQ36-2iXKyoaXSDbHRAhDHzjj8kw/s1600/IMG_1500.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCGWq1CUS653Njsm5yrb5DnpoXrj-EHALZtWoyrH889pST9GaAX1NKEFkDonjthOQhn10hbuqZN9sDfyMBokftXEEyjModXALZV8DjKpwV-6PBKi4iYQ36-2iXKyoaXSDbHRAhDHzjj8kw/s200/IMG_1500.JPG" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman;">
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Jeg kan høre deg helt hit. Høre spørsmålene dine. Høre deg
riste på hodet. Det er derfor jeg har måttet tenke lenge over hvorvidt jeg
skulle skrive eller ikke. Om jeg skulle engasjere meg. Mene. Svaret er at jeg
må. Jeg klarer ikke å la være. Fordi jeg føler at det er en vesentlig gruppe
som ikke blir hørt. De som ikke er her lenger. De får ALDRI gitt sitt svar i en
sak som nå har blitt det eneste og viktigste spørsmålet i livet for de som
sitter igjen uten dem. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg har ingen
anelse av hva de hadde ment nå. Jeg kjente dem ikke. Men jeg tar meg i å tenke
over det. For jeg er sikker på en ting: De reiste til Utøya i fjor fordi de var
engasjert. De ville bry seg om samfunnet vi lever i. Forandre. Endre. Gjøre
bedre. Sammen. Det er derfor jeg spør meg nå: Hva hadde de ønsket? Hadde de
ønsket det samme som det mamma og pappa ønsker? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Eller hadde de vært totalt uenige. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hadde spørsmålet blitt en heftig debatt over
middagsbordet? Hadde de gått irritert på rommet, smelt i døra fordi den samme
mamman og pappa ikke forsto? Den diskusjonen kommer aldri. Fordi de ikke er her
mer. Den middagen blir aldri noe av. De får aldri fortalt oss hva de vil. Men,
er det likevel mulig å sette seg ved middagsbordet og ane meninger? Kan man
utfra viten om hvor stort engasjementet var den dagen de reiste i fjor, finne
svar på spørsmålet? Hvis man stiller spørsmålet høyt- vil man da få en form for
svar? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman;">
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Mange av disse foreldrene har sagt gjentatte ganger. Fordi
han vil det. Fordi hun hadde ønsket det. Det har de sagt om mange ting. Om det
meste. Hun vil jeg skal fortsette å leve. Han ønsket at vi skulle….<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman;">
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
De spørsmålene har det alltid vært svar på. Hvorfor er det
så vanskelig å vite svaret nå?<o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj16vP-eGDdeznWgbnpN1pN1CMlNObJTVQWM7mDRZb5AcUgwugn2DbJI17fq7T6CWhGV_PcD7qjKrpFCBDkkLEZvkS032K2BHehNmzq6p_ng-6w7keahyphenhyphenzMz9p67-jjp11lgGAg6Cy5UzgT/s1600/IMG_1529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj16vP-eGDdeznWgbnpN1pN1CMlNObJTVQWM7mDRZb5AcUgwugn2DbJI17fq7T6CWhGV_PcD7qjKrpFCBDkkLEZvkS032K2BHehNmzq6p_ng-6w7keahyphenhyphenzMz9p67-jjp11lgGAg6Cy5UzgT/s200/IMG_1529.JPG" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman;">
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
En annen viktig betraktning helt siden i fjor sommer har
vært at vi skal gjøre ALT for at ikke barnemorderen skal få oppnå det han
ønsket. Hva var det han ønsket?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han
ønsket å sørge for at et parti ikke lenger skulle få rekruttere, diskutere,
mene. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han ønsket partiet jevnet med
jorden på samme måte som han jevnet dets ungdom med jorda… <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg er redd for at han er i ferd med å få sitt
største ønske oppfylt… Virkelig oppfylt..<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>For det er ikke lenger kjærlighet, felleskap og savn som knytter så
mange sammen. Det er diskusjoner. Til og med vonde ord. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Krangel. Debatt om hvem som vet best og som
mener mest. Det er det mange som gjør. Like mange. Eller fler enn det det er
barn som ikke får fortalt oss hva de mener. Det gjør meg vondt. Jeg som
egentlig ikke har noen rett til å mene. <o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcGLn6EutZ6SdHbjs68VYPMLBmQDkYgpVW7b9uJ42zcLokIuQKWBOqHur4S2Jc8kZ7In34ktlKkiYmvnCzuyMIKyuj7oe0W3x4Vi6aCET4my6DtJgNEPRhhJBDX_kG2OEZT26WK3hnVUkv/s1600/IMG_1530.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcGLn6EutZ6SdHbjs68VYPMLBmQDkYgpVW7b9uJ42zcLokIuQKWBOqHur4S2Jc8kZ7In34ktlKkiYmvnCzuyMIKyuj7oe0W3x4Vi6aCET4my6DtJgNEPRhhJBDX_kG2OEZT26WK3hnVUkv/s400/IMG_1530.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
</span><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman;">
</span></div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-22681435879124738552012-08-21T10:29:00.002-07:002012-10-05T13:53:43.301-07:00Se! Jeg er naken!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq868n_oCz_te1LwrdrgwAj5x_Oy8M8hTu_nSAWubdbZZZs8QlMXtDjM_thZL-LxQrOTMQRRvC0QAnoNhUcoht3J0d7TlukCgLfoZH6BsxhPSp0iXFmOqXEiNsllzGOKj20oliBlHCZAiT/s1600/naken.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq868n_oCz_te1LwrdrgwAj5x_Oy8M8hTu_nSAWubdbZZZs8QlMXtDjM_thZL-LxQrOTMQRRvC0QAnoNhUcoht3J0d7TlukCgLfoZH6BsxhPSp0iXFmOqXEiNsllzGOKj20oliBlHCZAiT/s400/naken.jpg" width="297" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har ALDRI vært sjenert! Det kan jeg si med hånden godt
planta på hjertet. Jeg er ikke sjenert den dag i dag og jeg blir nok heller
aldri det. Selv når puppene henger som slappe baklommer og håret faller
naturlig av på andre intime steder skal jeg stå naken og dusje i
damegarderoben. Det er det nemlig ikke alle som gjør. I allefall ikke i de
badene som ikke er offentlige. Jeg vil nesten si at vi innimellom er et mindretall
som gjør det. Mange kler først av seg, for så å kle på seg for å gå å dusje. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Fler enn noen gang har på seg bikini eller
badedrakt når de enten dusjer før eller etter at de har vært i bassenget. De
ser tydeligvis ikke skriften på veggen i dusjen hvor det presiseres at man skal
vaske hår og kropp før man går i bassenget. Det gjør man vel naken? Er ikke det
vanlig? Jeg tar meg litt i å lure på om disse damene dusjer med bikini hjemme? Hvorfor har så mange blitt sånn? Hvem har gjort oss redde for å
vise nakenhet? Er vi så flaue over oss selv? Vår egen kropp?<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidFntb_eWoWwowFfD8XI-nQN6KRE__ig2GXh0SQJFH_Wf-hvga6xxYdpjHYP9jYmmXccPumQ1QoI7bUoDN3Yor08Tl2mm6EiB_oIKo0icAEgBEUOp_CWqwMPYzIlYlr-cEc45ivTpvf70d/s1600/basseng1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="203" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidFntb_eWoWwowFfD8XI-nQN6KRE__ig2GXh0SQJFH_Wf-hvga6xxYdpjHYP9jYmmXccPumQ1QoI7bUoDN3Yor08Tl2mm6EiB_oIKo0icAEgBEUOp_CWqwMPYzIlYlr-cEc45ivTpvf70d/s320/basseng1.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg sover naken. Jeg dusjer naken. Jeg har til og med blitt
avbildet helt naken. Det flotte bildet er stolt plassert på et staffeli på vårt bad. Det var en julegave til
mannen min for noen år siden. Til å begynne med hang bildet i stua. Det
viser ingenting. Men, ja jeg er naken. Alle som satt i vår
spisestue så bildet i flere år og nå ser alle som besøker badet bildet. De fleste syns
det er et vakkert bilde. Et bilde av meg naken. Ikke en fotomodell uten former,
men den gangen av tobarnsmora som ønsket å få kroppen sinn i glass og ramme fordi
hun var stolt av den der og da! Jeg kunne godt ha gjort det samme igjen, selv
om den samme kroppen har født nok et barn og har blitt åtte år eldre. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHJkoDzRtcvNBu3fmrxHVTxiwiCHFTdh3CBq6snsYK8iBFc4CRNMqxIyweuqWvlldgmaM9J-xWeqBaIOVjwlzAsJJvVATVIHUobapSKqvFvFeuMD3v6ztIHJfHp2PBupwaSZBnpLxJeaYX/s1600/IMG_2885.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHJkoDzRtcvNBu3fmrxHVTxiwiCHFTdh3CBq6snsYK8iBFc4CRNMqxIyweuqWvlldgmaM9J-xWeqBaIOVjwlzAsJJvVATVIHUobapSKqvFvFeuMD3v6ztIHJfHp2PBupwaSZBnpLxJeaYX/s320/IMG_2885.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg hadde anoreksi i 10 år. Jeg var ingenting. Hverken
utenpå eller inni. Jeg blir skremt av å se bilder av meg fra den gang. Innhul
og uten glede i øya. Følelsesløs. Følelseskald. Jeg ser mye heller på kroppen
med former på vårt bad! Kanskje mest fordi jeg er stolt av at denne kroppen har
båret og født tre barn. Fordi kroppen viser at jeg for lengst er frisk og at
jeg koser meg. At jeg lever!<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja7xKx5PRQyWPYTeCN3czdK8rKF7wATgqZIu4ZzFL57eqCR_0nt3lxF7aV0GPB-vJS5FLGoZxbtMSffui9q96MnWXlbNc3WAp_lqgThbUa0pxgxxQ0P5uFryYGCjLRhjer9iYuZs4PGZa0/s1600/IMG_2886.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="229" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEja7xKx5PRQyWPYTeCN3czdK8rKF7wATgqZIu4ZzFL57eqCR_0nt3lxF7aV0GPB-vJS5FLGoZxbtMSffui9q96MnWXlbNc3WAp_lqgThbUa0pxgxxQ0P5uFryYGCjLRhjer9iYuZs4PGZa0/s320/IMG_2886.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Mannen min sier at det er det samme i herregarderoben. Det
er mange som skifter med håndkle rundt seg som om de er på stranda og mange står
i dusjen med buksa på. Badebuksa vel og merke.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Er de også sjenerte? Flaue? Fordi deres manndom ikke er slik de mener at
den burde være? Jeg er sikker på at de, selv om de kler av seg, ALDRI kommer
til å oppleve at noen peker på dem og sier;- Å så liten… Eller; - Å så stor,
skjev, tynn, tykk, lang… Samtidig med at jeg ble hengt naken opp på veggen hjemme
gikk jeg til innkjøp av et penisatlas. En bok som viser bilder av MANGE peniser.
I alle størrelser og former, samtidig som den skriver om historie, om kjønnssykdommer
og andre mannsrelaterte temaer. Boka var populær hjemme. Også blant ungene.
Fredrik pleide å si, da han kom hjem med venner:- Der henger mamma naken, og
her har vi en bok med tisser.<span style="mso-spacerun: yes;"> Da hadde han på en måte proklamert all nakenhet med en gang, og ferdig med det! </span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm3u9NVtab09N3OTlA2hMetMu_UJasAQw4inf5gl7s0BxTQm30R1B9-_EV-bJgEvJGqAs4cMH6i1OyBvpl_MDZZlyHY2tqCwfwBWz3odQWcbDHhAtoc-h5kYT4H2h0R7tnJ3iQ1ST-7uMV/s1600/IMG_1236.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm3u9NVtab09N3OTlA2hMetMu_UJasAQw4inf5gl7s0BxTQm30R1B9-_EV-bJgEvJGqAs4cMH6i1OyBvpl_MDZZlyHY2tqCwfwBWz3odQWcbDHhAtoc-h5kYT4H2h0R7tnJ3iQ1ST-7uMV/s400/IMG_1236.JPG" width="298" /></a></div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-87318520843561537252012-08-14T11:26:00.000-07:002012-08-14T16:03:33.713-07:00Jeg er faktisk folk<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZOM2cTBpcsf8mKXO6o9sbtyQ-mfNPo-ftjp3pUWKkqWccIIRSyRlrRjfxDJ8kcq4LRzRBNrrtmcWkAoBNmyBqQO7527EPDaNvKIwbQXsW526Dr-MvnkUaeFtpNRNAMQ3lJqVmv1OCxkbF/s1600/22.+julirapport.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="224" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZOM2cTBpcsf8mKXO6o9sbtyQ-mfNPo-ftjp3pUWKkqWccIIRSyRlrRjfxDJ8kcq4LRzRBNrrtmcWkAoBNmyBqQO7527EPDaNvKIwbQXsW526Dr-MvnkUaeFtpNRNAMQ3lJqVmv1OCxkbF/s400/22.+julirapport.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">I går kom rapporten fra 22. juli kommisjonen. Knusende
kritikk. Ikke overraskende. Men bekreftende. Særlig for alle de som har telt på
klokka. Det er så altfor mange som har forstått for lengst at tiden gikk i fra
politiet mens skrekkslagne ungdommer løp for livet på Utøya og at det ikke
burde ha vært mulig å plassere en bombebil foran døra til statsministeren. En
statsminister som har imponert meg i ET helt år. Jeg tror med hånden på hjertet
at ingen kunne ha gjort en bedre jobb en nettopp han da tragedien var et
faktum. Han har klemt. Han har trøstet. Han har brydd seg om ikke bare alle oss
men først og fremst de som sitter igjen med tapet av den de var glad i. Det
gjentok Jens Stoltenberg i går. Han beklaget igjen at noen kunne utføre
handlingene som endret Norge. Hva annet skulle han ha gjort. Det er det eneste
han kan gjøre. For selv om ALT sviktet den regntunge dagen i fjor så er det EN
mann som har drept. Det finner jeg det viktig å både si og skrive. Likevel er
det lov å være sint. Fordi noen ikke kom når de skulle. Fordi ALT gikk galt.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxNgMUbmmjQh0JugjkeRYd60-vASJS0bIhhV-LmV31UsRhpPhfpjW-U3yKpK0mTgq1p-3FsYJDDKLxbs0lhHUx4iTP1c2BqemnodqYJcX6kkldy4r2MVXwQpDgW0KmQ4bGRvIWCdo7YnGJ/s1600/jens.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxNgMUbmmjQh0JugjkeRYd60-vASJS0bIhhV-LmV31UsRhpPhfpjW-U3yKpK0mTgq1p-3FsYJDDKLxbs0lhHUx4iTP1c2BqemnodqYJcX6kkldy4r2MVXwQpDgW0KmQ4bGRvIWCdo7YnGJ/s320/jens.png" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg er sint. Og det sinnet går ikke over, men det er ikke Jens Stoltenberg sin
skyld. Det er drapsmannens skyld. Og i dag er det VG sin skyld. Fordi avisen
makter , og det er ikke første gang, men IGJEN å gjøre seg til landets øverste
statsmakt. Eller, opphøyer seg selv til det. Ved å skrive. Ved å mene. Ved å gi
det de kaller statsministeren råd om å gå av. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Også skylder de på meg. For jeg er en av
folket. Folket mener. Folkes syns. Jeg syns. Jeg syns IKKE. Jeg er IKKE enig. Jeg
vil derfor ha meg frabedt fra å være en av VGs folk. Jeg er et ANNET folk. Jeg er
selvstendig. Jeg har EGNE meninger. Jeg vil ikke ilegges deres leder. Deres kommentarer.
Deres redaksjon. Jeg syns ikke som dem. Jeg syns ikke Jens Stoltenberg skal gå.
Jeg syns statsministeren gjør det best i å bli. Da kan han få vise at han tar
ansvar. Da kan han bevise at han vil rette opp det som gjorde at alt gikk så
galt. Jeg mener det er en ansvarsfraskrivelse å gå.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdQnxEPt6-Ul9jpm1lCTVhA-tCkZovRxrA2P22xAy_ZxBfoIEIu7cnbjve5xNH5lt_v8ldBHELGl-18Jprw0Nmk32YMotID94vZEn7NsMViWu1NZbGXEI_KvtSoDnHL7MDTp5YwLX91OO5/s1600/blokk.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdQnxEPt6-Ul9jpm1lCTVhA-tCkZovRxrA2P22xAy_ZxBfoIEIu7cnbjve5xNH5lt_v8ldBHELGl-18Jprw0Nmk32YMotID94vZEn7NsMViWu1NZbGXEI_KvtSoDnHL7MDTp5YwLX91OO5/s1600/blokk.png" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Så får vi folket velge.
Neste år. Da bør vi ha sett resultater. Da bør ting ha endret seg. Hvis ikke er
det opp til oss å velge om vi fortsatt vil ha Stoltenberg som statsminister. Hvis
ikke velger vi en annen. Det er demokrati. Det er ansvar. Vårt ansvar. Det
ansvaret klarer vi fint å ta selv, uten VGs «hjelp». Det er merkelig syns
jeg.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hvilken makt avisen har. For i
løpet av de siste årene har de bedt flere gå. Mange har gått. Da har avisen FOR
mye makt. Samtidig har de i et helt år hevdet at de skriver det de gjør fordi
vi har et informasjonsbehov. Jeg kjenner meg fortsatt ikke igjen i det behovet.
De bestemmer hverken hva jeg vil lese eller hva jeg mener. Hva folk mener. Jeg
er folk. </span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgumTSl87pQ2I6xx_jBaukj2bCseYZK0OhrPV7ZyLrPLuv4d_8pjTx9gd1sqSvY7ikQYjp6a9p1t_40tzlvvnePwzdUTiYDyYrFmjjTG7UKyZGKw-BOqizLTBf77B9nBdN1qmLTozpXrvyT/s1600/meg_liten.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="319" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgumTSl87pQ2I6xx_jBaukj2bCseYZK0OhrPV7ZyLrPLuv4d_8pjTx9gd1sqSvY7ikQYjp6a9p1t_40tzlvvnePwzdUTiYDyYrFmjjTG7UKyZGKw-BOqizLTBf77B9nBdN1qmLTozpXrvyT/s320/meg_liten.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">JEG ER FOLK!!</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
</div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-71596533433477456362012-07-16T08:29:00.002-07:002012-07-16T08:33:56.424-07:00Å ikke være her et år etter<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFDnSM5z59JAGyxZsJSc1VwhRnKMQ2okVY3IbdnTNjy_ndzItTExQZsvBZn-FvLWjRQg_S6ucVIDCE00h34yBXkq_nOEh_LKqTZ_ZV8Nooxv1uq9loLmvVNdAaacfcKwWr11Op6b9882gN/s1600/maxfakkel.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFDnSM5z59JAGyxZsJSc1VwhRnKMQ2okVY3IbdnTNjy_ndzItTExQZsvBZn-FvLWjRQg_S6ucVIDCE00h34yBXkq_nOEh_LKqTZ_ZV8Nooxv1uq9loLmvVNdAaacfcKwWr11Op6b9882gN/s400/maxfakkel.jpg" width="367" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Max tenner lys i skoleparken i Sarpsborg</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Calibri;">Det regner ute igjen. Det har det gjort ofte denne sommeren
også. Akkurat som det gjorde i fjor. I de samme dagene som nå. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg vasker og tørker sommerklær. Ikke fordi de
er møkkete, men fordi de har ligget i skuffer og skap og trenger en ekstra
omgang med vaskepulver og skyllemiddel. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Tørkestativet bæres ut og inn av verandaen
mellom skybruddene. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg ser frem til å møte sommervarmen i et annet land fordi
sommeren her hjemme ser ut til å la vente på seg.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er likevel med et visst vemod at jeg
setter meg på et fly og blir borte. Fordi det blir rart å ikke være her når
søndagen kommer. Fordi minnene fra i fjor er så sterke og fordi ønsket om å
være en del av dagen er så stort. Ønsket om å vise at jeg fortsatt bryr meg med
hele hjertet. Med hele meg. Med min trøst og mine klemmer.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-zU1I0-VsBeNAtZLvsFpM6KMRK7l1iXstP4YnxfcF2i7vvfoNjlWPIWJsu7S5VDr4qyXMNfEQJtWsikMMt3O7buoi1L1YM__tfVllLda3dIPnAU26SfTwJrpFG7ym6a8dDRN828iZkRBq/s1600/IMG_1500.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-zU1I0-VsBeNAtZLvsFpM6KMRK7l1iXstP4YnxfcF2i7vvfoNjlWPIWJsu7S5VDr4qyXMNfEQJtWsikMMt3O7buoi1L1YM__tfVllLda3dIPnAU26SfTwJrpFG7ym6a8dDRN828iZkRBq/s320/IMG_1500.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utøya sett fra landsiden en vårdag</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Minnene om dagen, døgnet og døgnene er fortsatt så sterke. Året
har gått så inderlig fort, men likevel så sakte. Et år som har lært meg så mye
om meg selv og enda mer om andre. Jeg tåler mye. Jeg tør mye. Mer enn jeg
trodde. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg har hørt mye og snakket
mindre. Dette året har derfor både tatt og gitt mer enn andre år. Det er det
året jeg har sett, virkelig sett på blomstene og luktet på gresset.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg klemmer annerledes nå. Jeg klemmer på
ordentlig. Det er stor forskjell på en skikkelig klem og en hvilken som helst klem.
Jeg har elsket det jeg elsker. Sterkere enn ellers. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det har vært viktig å glede seg over livet. Å
leve med hele meg. Fordi øyeblikkene så plutselig kan bli borte for alltid. <o:p></o:p></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvFaSHT9ttX4mMNLj3PgZhmmagifmqnXpvrfU332fp3SWEal62-92ba1hqhfvHS3cfUWx35KV_WMx4ANgU-bBvfUmgcqCS72-2MzFmvTJNqxirWdYPr3B0igU6bNBz5BZ9ofYNg0nkmCHr/s1600/IMG_1503.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvFaSHT9ttX4mMNLj3PgZhmmagifmqnXpvrfU332fp3SWEal62-92ba1hqhfvHS3cfUWx35KV_WMx4ANgU-bBvfUmgcqCS72-2MzFmvTJNqxirWdYPr3B0igU6bNBz5BZ9ofYNg0nkmCHr/s320/IMG_1503.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Andrines sted</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har sett og hørt
Andrine le litt småflau over en venninnes filming mens de er på shopping. Jeg
har både sett og hørt Synne på hennes videoblogg mens en katt forsøker å stjele
all oppmerksomhet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De er så levende- så
fulle av liv og alt det andre tenåringsjenter er fulle av. Det føles så inderlig
rart å se dem sånn når jeg ikke en gang visste hvem de var før den 22. juli i
fjor. Fordi jeg aldri kjente dem i livet. Fordi jeg trolig aldri hadde blitt
kjent med hverken dem eller de rundt hvis de ikke hadde blitt borte den
fredagen i fjor. <o:p></o:p></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1lH3HL73_PFPaz5X8ARFgIs0HKrqj_6s2T5IrKx-OBdpJhEkKfGsnudtveFHsXgXwPzX4_WNYHZsiSwuOV-ba2tKjaQpZoAqaAcAIFesSweoDeqi4TOCzNITkEVCNdEZcvEu-VaT02e0j/s1600/IMG_1501.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1lH3HL73_PFPaz5X8ARFgIs0HKrqj_6s2T5IrKx-OBdpJhEkKfGsnudtveFHsXgXwPzX4_WNYHZsiSwuOV-ba2tKjaQpZoAqaAcAIFesSweoDeqi4TOCzNITkEVCNdEZcvEu-VaT02e0j/s320/IMG_1501.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Blåveisen langs kjærlighetstien</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har gått på kjærlighetstien en vårdag, mens blåveisen
sto i full blomst. Mellom gravlys, såpebobler og roser. Sammen med Unni og
Vilde satt jeg «hos» Andrine i en time mens sola varmet. og vi gikk rundt til
den andre enden av øya for å se hvor Synne var sist. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg har kjent meg igjen under rettsaken. I
alle rom. På knauser. På teltplassen. Ved hovedhuset. Fordi jeg har vært der.
Etterpå. Etter alt. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har hørt så mange fortelle om hvor ille det var å ikke
være her hjemme da alt ble annerledes. Om savnet etter å være en del av. Om
ønsket av å vise sorg og medmenneskelighet.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Jeg er litt redd for den følelsen. Derfor tar jeg med meg alle følelsene
fra dette siste året når jeg oppsøker en lokal liten kirke i hvitmalt mur på
søndag. Sinnet, frykten, gleden, fortvilelsen, gråten og latteren skal være med
mens jeg er alene i et stille rom i noen minutter for å tenne lys. Så mange lys
som de har. Helst 77…<o:p></o:p></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiqKavQzm5NLkMle_YhKGkqeFEKDOP5jwYRYUWqXKfUqfb2mkO5bXHQxHIensso2R2BvkQMiCuoC5NGb-oWQSDTN6N_h2O_YqdK2YCaq1SuKSPHmBy-4hwNvPA4-QW0L8d6b1dBi3eYCji/s1600/_MG_4329.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiqKavQzm5NLkMle_YhKGkqeFEKDOP5jwYRYUWqXKfUqfb2mkO5bXHQxHIensso2R2BvkQMiCuoC5NGb-oWQSDTN6N_h2O_YqdK2YCaq1SuKSPHmBy-4hwNvPA4-QW0L8d6b1dBi3eYCji/s400/_MG_4329.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et annerledes vennskap</td></tr>
</tbody></table>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-70688073179045419252012-06-20T13:57:00.000-07:002012-08-14T15:48:06.510-07:00Til alle hverdagshelter<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: Calibri;">I dag fikk Norge en ny hverdagshelt da Bendik og mamman hans
fikk dette leserinnlegget på trykk i lokalavisa. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxaaicWMQePzeSvHobiujJR7uU5otKv516tfjOpbAW2kTkywU-kuo46cVG0q9NNOg-ZaWf2HqVwhTGh04kaHyNWeDbkfPglhOZz6GS3bLrDXjF6BQknRhLPLG9OhmFyLa5l65inqOWxmak/s1600/georg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxaaicWMQePzeSvHobiujJR7uU5otKv516tfjOpbAW2kTkywU-kuo46cVG0q9NNOg-ZaWf2HqVwhTGh04kaHyNWeDbkfPglhOZz6GS3bLrDXjF6BQknRhLPLG9OhmFyLa5l65inqOWxmak/s400/georg.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-family: Calibri;">Saken har blitt delt og delt
og delt på sosiale sider på nettet. Ikke bare fordi den forteller om Georg,
taxisjåføren som gir litt ekstra, men også fordi Bendik og mamman hans sendt
leserinnlegget, og ikke minst fikk det på trykk. Det er ikke dagligdags. At noen
forteller den gode og nære historien, som er så liten, men likevel så stor. Fordi
den betyr en forskjell. En forskjell for den ene enkelte og for alle oss andre.
For denne lille historien er så stor at den varmer en hel nasjon. Ikke fordi
den er uvanlig. Men fordi den er dagligdags og fordi det heller er slik at vi
hører om det motsatte. Vi hører om drosjesjåføren som ikke kom da han skulle. Om
de som ble ventende ute i den bitende kulda. Om toget som ikke gikk. Om
pleiepasientene som ikke fikk den pleien de burde ha fått. Om de gamle som må gå til
sengs klokka seks på kvelden fordi de som tar så hjertelig vare på dem ikke
hadde tid- fordi de var for få på jobb. Men DE var der. DE er der. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVas9friNHJTMIhFtxypZHcBM9q22-k7Jel9qC7Js9QBQs6uusrBfnBskBbjyrRdIVp_hOdHMqn-XjURnvfpxs-3bgg0je2QHuGVn36bz1d_P3Qf91HLj8n3UBirLWrV94ktfYqbpYDJgg/s1600/gammel.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVas9friNHJTMIhFtxypZHcBM9q22-k7Jel9qC7Js9QBQs6uusrBfnBskBbjyrRdIVp_hOdHMqn-XjURnvfpxs-3bgg0je2QHuGVn36bz1d_P3Qf91HLj8n3UBirLWrV94ktfYqbpYDJgg/s400/gammel.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Tenk om vi hadde fått en dag. En hel dag med
motsatt fortegn? Tenk om alle familiene hadde fått fortelle om hvor glad de er
for de som tar vare på. De som pleier og viser kjærlighet. For det er det de
gjør. De er totalt fremmede som bryr seg om enkeltmennesker som de kan komme til å kjenne en så altfor kort stund i
livet. Ikke bare overfor de som er gamle, men også for de som har
fått den vonde beskjeden om at dagene kan være talte. De som ikke en gang rakk
å bli gamle. Eller alle de andre. De mange andre. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyn77ep076mU88k1u5irlolaRzAUvWqbeoGnmCCM0Ij-VgXTe2_Kq9lCReaxcTGD8ckzrRIPvZcj2Fs-jrjLGD-gB5IK6SWVw6SsXA2LoXB6tBGl6uqQO2YkkfGVg94SV9HrWYus6geh6v/s1600/bryseg2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyn77ep076mU88k1u5irlolaRzAUvWqbeoGnmCCM0Ij-VgXTe2_Kq9lCReaxcTGD8ckzrRIPvZcj2Fs-jrjLGD-gB5IK6SWVw6SsXA2LoXB6tBGl6uqQO2YkkfGVg94SV9HrWYus6geh6v/s1600/bryseg2.jpg" /></a></div>
<span style="font-family: Calibri;">For de finnes! Det finnes lærere som bryr seg litt
ekstra om den eleven som strever mest. Naboer som tar inn ferieposten.Tanter som handler mat til nevøen som sliter. Venner som fortsetter å gå på sitt ukentlige besøk til en som har blitt så syk at han ikke en gang kan prate tilbake...Hundelufteren. Lystenneren. Blomsterpiken. Eller hva med hun som la igjen gaver til den tilfeldige på t-banen. Fordi hun ønsket
å glede. Uten å få noe helt spesielt igjen. De er så mange. De fortjener mer. De fortjener å bli tatt på alvor.
Historien om Bendik og Georg forteller også at man trenger ikke redde noens liv
for å gjøre en forskjell. Det har de siste 11 månedene fortalt meg også. –
Hvorfor gjør DU det du gjør? Spør de. Hvorfor bryr DU? Hvorfor mener DU så mye om
det som skjedde den 22. juli, når DU ikke er direkte berørt. Og Hva får DU
igjen for det. For det er det som forventes. Hvis man gjør noe for andre- da skal man FÅ noe igjen. Og det er nettop det man gjør. Får noe igjen. Får SÅ mye mer. I form av vennskap. I form av gleden av å se noen smile. Å
høre noen le. Å vite at et lite hjerte på en facebookside forteller at man er
tenkt på. Av kjente. Av fremmede. Av nye og gamle venner. For min del skulle
jeg egentlig ønsket at jeg ikke hadde fått disse helt spesielle vennene. Det hadde nemlig betydd at det som skjedde for 11 måneder siden ikke hadde skjedd. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje3IVb-bGqZC7W127t4nrzegrVdEMh3snXxwZG2aEfSvQpcEfAL6Ah1Zn17ekLeqkkuZRtvcXh9dHCi7kEscD1o-0l4rEbNN5fopcPaSvoyGABCeChXv20zwssjFb_1Z_zzCNO3QSoMiHI/s1600/brysegom4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje3IVb-bGqZC7W127t4nrzegrVdEMh3snXxwZG2aEfSvQpcEfAL6Ah1Zn17ekLeqkkuZRtvcXh9dHCi7kEscD1o-0l4rEbNN5fopcPaSvoyGABCeChXv20zwssjFb_1Z_zzCNO3QSoMiHI/s1600/brysegom4.jpg" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Calibri;">I jantelovlandet Norge skal man helst ikke gjøre en forskjell. Da kommer kritikerne.
Da kommer de som ikke ønsker seg hverdagshelter. Da
kommer de som helst skulle vært der selv. Som skulle ha holdt en hånd. Gitt et
smil. Men som ikke fikk det til.... Kanskje det er derfor Georg har
valgt å avvise de fleste henvendelsene fra media i dag. Han vil ikke fremstå
som noe bedre enn andre. For i lille Norge er det farlig det. </span><br />
<br />
<br /></div>
cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-61109526217637519152012-06-14T13:28:00.003-07:002012-06-14T13:28:34.708-07:00Hvordan ble du deg?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjSdz09Q3bcu3nLaGNDklJPZqCiLApy61Lh1Lci66mGinFfjgga0RD9I6Zjd6FqXwqGTZ_SZ2jZ3eo__36CCTqWDs57w1OLo2Iil0jYFZhiGwsZ1ayUk4v3geQaXLyMrGrBxY229wFUhZN/s1600/frykt3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="271" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjSdz09Q3bcu3nLaGNDklJPZqCiLApy61Lh1Lci66mGinFfjgga0RD9I6Zjd6FqXwqGTZ_SZ2jZ3eo__36CCTqWDs57w1OLo2Iil0jYFZhiGwsZ1ayUk4v3geQaXLyMrGrBxY229wFUhZN/s400/frykt3.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg har stilt meg spørsmålet så mange ganger at jeg ikke kan
telle lenger. Selv<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>om jeg har innsett at
jeg forstår at jeg ikke forstår hvorfor du gjorde det du gjorde for snart et år
siden, er det et stadig tilbakevendende spørsmål. Hvordan kan noen bli som deg,
Anders Behring Breivik? Hvordan ble du deg? Den du er nå. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hvordan kan noen bli så uvanlig, normal og gal
på en gang? For det er slik de betegner deg. De utallige ekspertene som har
uttalt seg om deg i retten den siste uka. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Psykotisk. Gal. Uvanlig. Som ingen andre. Så mange fremmedord. Så mange kliniske betegnelser som ingen rett har hørt tidligere. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkmvucPKMK7gUHdk2agLXiQXb4mH6YAQk6Sm761sGoctj7OSCvRXcVfQ-YIcdCqn7HHIeBAWj_gClNxvf1GXiZv6DP11ziqcZaPTYy0Zcie1nb0Kjvczb5vxpWXFVB9VBxGRczyC_Aotjv/s1600/abbbarn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="177" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkmvucPKMK7gUHdk2agLXiQXb4mH6YAQk6Sm761sGoctj7OSCvRXcVfQ-YIcdCqn7HHIeBAWj_gClNxvf1GXiZv6DP11ziqcZaPTYy0Zcie1nb0Kjvczb5vxpWXFVB9VBxGRczyC_Aotjv/s320/abbbarn.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Det
jeg spør meg. Igjen og igjen og igjen er hvordan du ble sånn. Hvordan ble du
uvanlig. Hvordan ble du gal. Hva skjedde med deg og hvem var det som ikke så at
du ble sånn? Hvorfor var det ingen som fanget deg opp og hadde du blitt
annerledes dersom noen hadde gitt deg «hjelp»? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da du trengte det. Da du forandret deg. Da han
bak den fem år gamle lyse luggen endret karakter. For jeg tror ikke noe på at
du bare ble sånn. Jeg tror du bærer noe med deg. Noe noen kunne gjort noe med. Jeg
ønsker i alle fall at det skal være forklaringen på det du har gjort. Jeg
ønsker å høre at noen feilet på veien. At du ikke ble sett. Oppdaget. Selv da
du bare var fem år. Hadde vi da sluppet å se den uvanlige, gale. Hadde 77 mennesker
fortsatt vært i livet og hadde du levd et normalt liv? <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz4LE01C53YowXk8V5NUCyv7oBqUvS0wmAKFLiFwd4ZVqrn5CMWfgeZVPtt1lMrarSbmaeY2cn7N6bakBthq_FP73-ZnlolR4sp25aopi1Y2k17fNXzyXL3GnWu-uWv_ZJAj6pzNjTGO-N/s1600/morskj%25C3%25A6rlighet.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz4LE01C53YowXk8V5NUCyv7oBqUvS0wmAKFLiFwd4ZVqrn5CMWfgeZVPtt1lMrarSbmaeY2cn7N6bakBthq_FP73-ZnlolR4sp25aopi1Y2k17fNXzyXL3GnWu-uWv_ZJAj6pzNjTGO-N/s320/morskj%25C3%25A6rlighet.png" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg tenker ofte på mammaen din. På hvordan hun har det. På
hva hun tenker. På hvordan hun lever. Om hun lever. For er det mulig å leve
videre når ens eget barn tar livet av andre barn? Så mange andre foreldres
barn. Kan man fortsatt elske et slikt barn? Det barnet hun bar på i ni måneder.
Som hun gledet seg til å treffe. Som hun elsket før det ble født. Som hun skrek
i smerte til verden gjennom timer i fødsel. Den lille gutten som ble lagt på
magen hennes. Som luktet som bare babyer gjør. Som hun la inntil seg når det
gråt. Som var det vakreste hun hadde sett. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Som gråt av glede da du tok dine første skritt og sa dine første
ord. For det var det hun gjorde? Eller manglet du noe? Manglet du kjærlighet.
Noen som pakket dyna rundt deg om kvelden og fortalte dag at de var glad i deg.
At du var viktig. At du var alt. Hvor mange ganger har denne mammaen spurt seg
hva hun gjorde galt? Om hun gjorde noe galt. Om hun burde ha sett deg bli det
du er nå. Om hun burde ha bedt om hjelp. Fikk hun ikke hjelp? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg klarer ikke å la være. Jeg gråter for mammaen din. Jeg gråter med mammaen din. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Med tre sønner i
huset er min verste frykt at noe skal skje med dem. At de skal utsettes for noe
som endrer deres liv eller ødelegger det fullstendig. Aller verst er tanken på
at de skal ødelegge andres liv fordi jeg gjorde en feil. Fordi jeg ikke
oppdaget at noe var galt. For at jeg ikke hjalp de da de trengte det. For at
jeg ikke ropte om hjelp når jeg trengte hjelpen. Og hvis jeg gjorde det, men
ikke fikk hjelp. Hva da? Kan de bli som deg? Kan noen bli som deg? Hvordan ble
du deg?</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRpPLerc1NyRag3lUFz7GhEWrjZOteYFq_JqG6nn6vx9JKhDIQ1H4SZsFTGIJQ63BhNGzXBzwgaelRfSZ1IgBgeGD5jMXOOXFcRLhLMoViJ8r3bvLGxruGKctLhLRz_QPy9dBVKo1agYwX/s1600/f%25C3%25B8rste_steg.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="301" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRpPLerc1NyRag3lUFz7GhEWrjZOteYFq_JqG6nn6vx9JKhDIQ1H4SZsFTGIJQ63BhNGzXBzwgaelRfSZ1IgBgeGD5jMXOOXFcRLhLMoViJ8r3bvLGxruGKctLhLRz_QPy9dBVKo1agYwX/s400/f%25C3%25B8rste_steg.png" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-52841628257819228852012-06-11T13:44:00.001-07:002012-06-12T00:32:44.767-07:00Hva tenker dere nå?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivazTOQ3VTxYvfv-SsLhr2T6wELjg_g3Y85gCQUCFCz-7bOgy1Kss0xRN7bOCJESoQdMiJbHX-p5P65b40gN4N324Y0Nq1cLo5_Uetv8W7inOKIxEPg_rjdQIbHz6kiVbGvqIc0FHJ99so/s1600/frykt2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="308" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivazTOQ3VTxYvfv-SsLhr2T6wELjg_g3Y85gCQUCFCz-7bOgy1Kss0xRN7bOCJESoQdMiJbHX-p5P65b40gN4N324Y0Nq1cLo5_Uetv8W7inOKIxEPg_rjdQIbHz6kiVbGvqIc0FHJ99so/s400/frykt2.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Hva tenker dere nå Torgeir Husby og Synne Sørheim? Hva tror dere nå,</span><span style="font-family: Calibri;"> når deres teori om mannen som har påført så
mange så mye sorg og lidelse plukkes fra hverandre bit for bit. Kritiseres. Ignoreres.
Slaktes. Dag ut og dag inn. Blir dere selv usikre. Frykter dere at dere har
tatt feil. Hvordan kom dere egentlig frem til deres konklusjon? Var dere for
raske? Fikk dere oppdraget FOR fort? For kort tid etter at han i halv annen
time gikk rundt og drepte uskyldig ungdom på en øy uten gjemmesteder. Tenk om dere BARE hadde funnet ut det, som så mange
andre nå mener at de har,at han var tilregnelig? </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4VLO2TE9Dsev14pruBYQRzXTsHpnukylbogSObT27iiZkCBFz-bcOAdEOBBgMATrQcIf8lGoud2ILUlVzd40Xa5mmWOlqLY4k8le-FhOBDD21Z050DjSJCYRbSD_dAv5nqQi1jP3dddic/s1600/IMG_1503.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4VLO2TE9Dsev14pruBYQRzXTsHpnukylbogSObT27iiZkCBFz-bcOAdEOBBgMATrQcIf8lGoud2ILUlVzd40Xa5mmWOlqLY4k8le-FhOBDD21Z050DjSJCYRbSD_dAv5nqQi1jP3dddic/s320/IMG_1503.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Da hadde denne rettsaken vært mist to uker
kortere og det hadde handlet om det den egentlig burde handle om. De flotte
ungdommene som ikke er her mer. De som savner dem. Som ALDRI får de tilbake
igjen. Som lengter så inderlig at de kunne ha gravd dem opp igjen av jorden med
bare fingrene. Bare for å få en siste klem. Et siste ord. Sagt farvel. Hørt dem løpe i trappa. Ledd. Grått. Smilt. Med dem. Dette handler om de som
daglig minnes på hva de egentlig burde ha gjort. Det de gjorde når alt var som
det skal være. Syklet til stranda i finværet på ettermiddagen. Spist brød med
egg og kaviar. Planlagt og reist på sommerfeire. Som de alltid har gjort. Som
de skulle ha gjort også i år. Isteden sitter
de og følger en rettsak som ikke handler om dem eller om de som var deres, men
som er teknisk, klinisk og medisinsk. Om en gal mann som ikke er så gal at han
ikke visste hvor galt det var det han planla og hvor så mye verre det er det
han har gjort. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghjiUXSSjp_Vk-WN8ol9F6IH5uEPhnMnPPnBw-p-RdoBsYM7AJiHGZV28qHV4zl_S00iexf35c48w-zTkDVA9J9zMT-wH5uClDQlJ1nRG-vIoimgMEtMONqZDlPndWim9faN2Tvpdx-FGn/s1600/IMG_1513.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghjiUXSSjp_Vk-WN8ol9F6IH5uEPhnMnPPnBw-p-RdoBsYM7AJiHGZV28qHV4zl_S00iexf35c48w-zTkDVA9J9zMT-wH5uClDQlJ1nRG-vIoimgMEtMONqZDlPndWim9faN2Tvpdx-FGn/s320/IMG_1513.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Men gremmes dere Husby og
Sørheim? Slik som han gremmes? Sitter dere urolig. Som på knappenåler. I stolene i rettsal 250. Tviler dere på dere
selv og det dere har konkludert med slik han gremmes over det som blir sagt. Uansett
blir det nesten uvesentlig og det mest vesentlige for meg. Det er ikke disse
vitnene. Disse dagene. Disse orden jeg vil huske. Det er beretningene om å
ligge i andres blod. Først varmt. Så kaldt. Å bli skutt gjennom hendene.
Frykte. Flykte. Løpe for livet. Svømme. Overleve. Død. Så mange døde. 77
obduksjonsrapporter. Minneord. Dødelig. Hodet. Det er de ordene som har brent
seg fast. Sammen med et uliderlig savn over bunadskjorter som ikke ble strøket.
Konfirmasjonsgjesten som aldri kom. Taler som ikke ble holdt. Lys. Blomster.
Gravstøtter. Klærne som aldri ble kjøpt. Brødskivene med egg og kaviar som
aldri ble spist. Den som aldri kom hjem. Som aldri kommer hjem. Dere får ikke
ta fra meg og så mange andre hva dette egentlig handler om. ALDRI. For det
handler ikke om han. Det handler om dem. De som skulle ha vært her nå, men som ALDRI kommer hjem.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9IveaSvektHRDUyOdTv_zjPhPYRH8nvYSjBZtBD8-g1ugcIPbnCOPG77TW_t3lHY6ePeLIYgYTYu9_b_Ndr6km947V0zs_0SIMD4TS-zSz8IzYdYRkEcsrN2G5edIP0OMxyCXK4XNeViV/s1600/ulykkelig2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9IveaSvektHRDUyOdTv_zjPhPYRH8nvYSjBZtBD8-g1ugcIPbnCOPG77TW_t3lHY6ePeLIYgYTYu9_b_Ndr6km947V0zs_0SIMD4TS-zSz8IzYdYRkEcsrN2G5edIP0OMxyCXK4XNeViV/s400/ulykkelig2.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-72396499329303893852012-06-10T12:35:00.001-07:002012-08-02T11:08:45.761-07:00Som å reise på hytta<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDbbwn2XZ-Tzz7519qKow4HeHp5rHPKmj-TrdqO3HeyOzIt8R3Yfbo2bC3XPMbQMy6iU1-kkA8-sJyqBOhr-dJ06b2QHjLBb3nQpca_ZSqcjLcev62wB1zIQAi3yg2qpJwU5rG55UfQV6T/s1600/IMG_1948.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="373" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDbbwn2XZ-Tzz7519qKow4HeHp5rHPKmj-TrdqO3HeyOzIt8R3Yfbo2bC3XPMbQMy6iU1-kkA8-sJyqBOhr-dJ06b2QHjLBb3nQpca_ZSqcjLcev62wB1zIQAi3yg2qpJwU5rG55UfQV6T/s400/IMG_1948.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
For 7 år siden hoppet vi på en tilfeldig charterferie. Litt skeptiske. Til Tyrkia. Vi hadde hørt om konfliktene. Selvmordsbomberne. Krater hotell. Brennende busser. I dag angrer vi ikke på at vi tok sjansen. Vi har vært der for 10. gang. På et lite hotell som ligger langt fra noe turistmekka. Men øverst i landsbyen, bland høner, geiter og olivenhager. Fylt av kjærlighet og hengivne mennesker som bare vil at du ikke skal ha det bra, men best. (<a href="http://www.facebook.com/unniesma/posts/10151825207375501?ref=notif&notif_t=feed_comment_reply#!/orenhill.aparticmeler">http://www.facebook.com/unniesma/posts/10151825207375501?ref=notif&notif_t=feed_comment_reply#!/orenhill.aparticmeler</a>)<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtPq_YnECIh-LFqS9bcT3lYwrUwQB8FzAE5AESBLC3bxcPrrhr7JoMvx2Oo3pSz5AdyNUErjuZi-0e0GwoDfWhCFZkWoTAC7y7QHXsfUCvG2tLSF0raTY1W1XMQI-Do_HA7UpyL9ZD76mn/s1600/IMG_2434.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtPq_YnECIh-LFqS9bcT3lYwrUwQB8FzAE5AESBLC3bxcPrrhr7JoMvx2Oo3pSz5AdyNUErjuZi-0e0GwoDfWhCFZkWoTAC7y7QHXsfUCvG2tLSF0raTY1W1XMQI-Do_HA7UpyL9ZD76mn/s200/IMG_2434.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">ALLTID service</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXkKYPQWxzpv4zJH2QUO2aAtxcV-MYB1xUkz5fj7w0VIRRgf5aK80KXM1AigEZhVnMDbJv_eCTiQ-VfZjRw7CORUJqM4w2ZmTPaXy-0vNLLs8SXp-NiGYvEhazvXzXI0JO6xgcdTZuYRmU/s1600/IMG_2430.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXkKYPQWxzpv4zJH2QUO2aAtxcV-MYB1xUkz5fj7w0VIRRgf5aK80KXM1AigEZhVnMDbJv_eCTiQ-VfZjRw7CORUJqM4w2ZmTPaXy-0vNLLs8SXp-NiGYvEhazvXzXI0JO6xgcdTZuYRmU/s200/IMG_2430.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fahti med Linus og hotelldyret</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinqlasXqLTNP395yeeFEIp5wOr70HLhn7D1UldGiLsPL2n1ps6E87AQQfamxLhl7MwqKEwyG4Z6FjqNe0ESdLLEHwD0eWcWi2CAg0AoFqegLW_u-Z1EVMzfKaADVh33NRvR-rvp0jjdnDi/s1600/IMG_2327.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinqlasXqLTNP395yeeFEIp5wOr70HLhn7D1UldGiLsPL2n1ps6E87AQQfamxLhl7MwqKEwyG4Z6FjqNe0ESdLLEHwD0eWcWi2CAg0AoFqegLW_u-Z1EVMzfKaADVh33NRvR-rvp0jjdnDi/s200/IMG_2327.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Direktørvannkrig</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1mwD2q5XJdkAMU_AuOPl98hoiR_DKdbTBXbeiACpznGBy0ELrq9NSMsFBqwqDE-vxX5Crh6QbQMJY3edhC3VoKh0d5uC9uTuWyby0tmdOoOgLCR-4pqSbUHpiYEza-yEG3HVWO15YXnYw/s1600/IMG_2411.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1mwD2q5XJdkAMU_AuOPl98hoiR_DKdbTBXbeiACpznGBy0ELrq9NSMsFBqwqDE-vxX5Crh6QbQMJY3edhC3VoKh0d5uC9uTuWyby0tmdOoOgLCR-4pqSbUHpiYEza-yEG3HVWO15YXnYw/s200/IMG_2411.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fahti og Linus ved frokostbordet</td></tr>
</tbody></table>
<div style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="clear: both; text-align: center;">
Det er nesten som å reise på "hytta" en eller kanskje to ganger i året. Vi reiser til familie. Til kjente mennesker og omgivelser. Til de som gråter når vi drar hjem. Barna vet hvor alt er og hvem alle er. De gleder seg til å treffe Ali, Fahti og Johnny. Til å se igjen det som ikke lenger bare er nære venner men familie i et land fire timer med fly unna. Vi har vært hjemme hos dem. Kjørt til den virkelige landsbygda hvor konene koker mais på bål. Vært på middag hos "direktøren" og besøkt små kneiper som kaller seg restaurant in the middle of nowhere. Hvis noe mangler, skaffes det. Om det være seg jordbær til barnas "drink", pølser i brød til 17. mai eller veksel av Euro. Noen setter seg på en scooter og kjører vårt ærend. Vi trenger ikke ha med 14 dagers skift til minstemann. Når klærne blir skitne er det noen som vasker dem. En ting sitter friskt i minnet fra da Linus var baby. de hadde ikke stoler som passet for han. De reiste og kjøpte. Jeg var redd flaskene hans ikke ble rene av bare håndvask, noen tok de med hjem til oppvaskmaskinen. Hvor har man det sånn? Hvilket hotell gjør dette for gjestene sine? DE gjør det. Og de gjør det med glede. Uten å forvente noe tilbake. Fordi de ser på oss som sin egen familie. Som de gjerne skulle ha reist og besøkt igjen. </div>
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqzJamWVju9TR6rqiV-p38U1rloyNF3zjRlZJFsBIzL-Cn5_puS_eV57OGciJe54unaL61MY53Cb499F6nf_St2ovE-3bPmDxmN9_Y85ad_t2VxaKX7rzUKamHNBe8WvaBivZIg0J4_e1I/s1600/IMG_1978.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="141" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqzJamWVju9TR6rqiV-p38U1rloyNF3zjRlZJFsBIzL-Cn5_puS_eV57OGciJe54unaL61MY53Cb499F6nf_St2ovE-3bPmDxmN9_Y85ad_t2VxaKX7rzUKamHNBe8WvaBivZIg0J4_e1I/s200/IMG_1978.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Litt av en restaurant</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMB928_RyI2Fa9ADEZ2RSFiHJ9Nw4BpIX4jEU9NlQGDtv2gTuq47Ip2Y1k8kQCEtcbfC0ENpVmOMKDFsQSm9D2tpXcxO57nGSNgDXUt7xvVQf1uUgcUaPQyi3by3wcMB9eYpnl5YoM8bNK/s1600/IMG_1986.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="138" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMB928_RyI2Fa9ADEZ2RSFiHJ9Nw4BpIX4jEU9NlQGDtv2gTuq47Ip2Y1k8kQCEtcbfC0ENpVmOMKDFsQSm9D2tpXcxO57nGSNgDXUt7xvVQf1uUgcUaPQyi3by3wcMB9eYpnl5YoM8bNK/s200/IMG_1986.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Med bordsetting på gulvet</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdidZRuxQeVYfb2Mt726KivlCv73X7SK58Q37UXmSfIHSZXsJc0EF-aqiPYtFzKzE7Mp8WJCns6ccmMV1UTwQuC86oDRHbZa-c2B76lsAoJgBTReV6pNZFFEwgondlKke20ODhyS8ikpPO/s1600/IMG_1989.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="285" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdidZRuxQeVYfb2Mt726KivlCv73X7SK58Q37UXmSfIHSZXsJc0EF-aqiPYtFzKzE7Mp8WJCns6ccmMV1UTwQuC86oDRHbZa-c2B76lsAoJgBTReV6pNZFFEwgondlKke20ODhyS8ikpPO/s400/IMG_1989.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Robin ler etter å ha blitt invitert på Raki minst 5 ganger...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
I år tok vi også turen til Turtle beach. Halvannen time med buss. En time med båt. En båttur mellom sivgrodde bredder. Det ga meg følelsen av å være på en helt annen breddegrad. Mer Thailand enn Tyrkia. Endestasjon; en 4 kilometer lang sandstrand med lekne bølger og varmt vann. 10 minutter tok det før ALT var dekket med sand, mens vi badet i bølgene, og lo. Høyt! Som å være 5 år igjen. Sammen med oss hele dagen, Ali! Verdens snilleste mann som ikke forstår facebook og som lover å bli bedre i engelsk hvert eneste år. Han blir aldri bedre, men han kan sine enkle gloser på norsk, finsk og dansk. Samtidig som han forsyner oss med olje, håndpresset fra sin egen landsby, pillede peanøtter og frukt man ikke finner her hjemme. Ali bøyer ned et tre. Plukker bær og gir til barna. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMWQf3-aj5nNYS09YWHqpWcnWsM692rVu4l0W4hlpjn7KGwoZEzduMdhC4tJecxuhNBn6otIKsiQXyjkEhsILjlOIdWRyk7ndiHJidmQ-8w5rl5k4DNpoj-Wkfo80FtfpOTsYjFDmCvUKg/s1600/IMG_2037.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="224" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMWQf3-aj5nNYS09YWHqpWcnWsM692rVu4l0W4hlpjn7KGwoZEzduMdhC4tJecxuhNBn6otIKsiQXyjkEhsILjlOIdWRyk7ndiHJidmQ-8w5rl5k4DNpoj-Wkfo80FtfpOTsYjFDmCvUKg/s400/IMG_2037.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Turtlebeach- 4 kilometer BARE sand</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXajgXXIpAFxkAfaLTKfV5jOTzDjKkqu2XN40rDoHTw-kuEQbPgKTGRP11dbOKSK7ze3pSrVQV44y7GbbyTfkU2tCNGmW2b5cdsQMy1BxH7JAQs5d7Kqd9K19kh9iXMWvM0v23bNXKD8zz/s1600/IMG_2002.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="282" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXajgXXIpAFxkAfaLTKfV5jOTzDjKkqu2XN40rDoHTw-kuEQbPgKTGRP11dbOKSK7ze3pSrVQV44y7GbbyTfkU2tCNGmW2b5cdsQMy1BxH7JAQs5d7Kqd9K19kh9iXMWvM0v23bNXKD8zz/s400/IMG_2002.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Som å være på sjøen i Thailand</td></tr>
</tbody></table>
<div style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="clear: both; text-align: center;">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXCkSdEjKm9U14NefUWX_Vmyb7hl4lLzPePm_6vofeKZvBHacTosfFNGEjYy8YfmhexFKlkNDB8sDbksk4LnxfDWT_Oy6tuY-OcBmll9MNyNvc2L0l2FQ54MppmaBp5IiZViSvNI5VsonL/s1600/IMG_2048.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="221" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXCkSdEjKm9U14NefUWX_Vmyb7hl4lLzPePm_6vofeKZvBHacTosfFNGEjYy8YfmhexFKlkNDB8sDbksk4LnxfDWT_Oy6tuY-OcBmll9MNyNvc2L0l2FQ54MppmaBp5IiZViSvNI5VsonL/s320/IMG_2048.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Høye, varme og morsomme bølger</td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="clear: both; text-align: center;">
Øren Hill Apart i Icmeler, byen med BARE 11 tusen innbyggere får min varmeste anbefaling. Men reis i mai eller september- DA er ikke alle andre der, og du må IKKE sitte BARE i skyggen fordi det er FOR varmt</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdfw-Anz6BlPLE5WMvqVtZ40lsW3aHz0X4REkeX4m3wNlEKPfvC5vQ0Bm3KgU_Uni36GzdjBIn_Bwl50-SjXqjdZF9uhYC6vfekinbr-5c1wXB99ODuvCRMX7Z7NFWWJWcGQ-E7VrG8-a1/s1600/IMG_2415.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdfw-Anz6BlPLE5WMvqVtZ40lsW3aHz0X4REkeX4m3wNlEKPfvC5vQ0Bm3KgU_Uni36GzdjBIn_Bwl50-SjXqjdZF9uhYC6vfekinbr-5c1wXB99ODuvCRMX7Z7NFWWJWcGQ-E7VrG8-a1/s320/IMG_2415.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Badenymfer med og uten svømmebriller</td></tr>
</tbody></table>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
Det rareste med dette hotellet er at man finner venner for livet der. Ikke bare de som jobber der, men andre gjester. Sterke foralltid bånd knyttes. Vi har vært i Danmark. Vi har hatt danske venner på besøk mange ganger. Linus sine faddere traff vi på vår første reise til Øren. Vi har venner i Tromsø, India, Trondheim og England. Alle har vi møtt der. Det er sjelden vi knytter vennskap andre steder på ferie. Det er noe helt spesielt med dette stedet, og det er vel også derfor det føles som om vi reiser på "hytta" en eller flere ganger i året! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtKAh_Suj9qN4nceHH9fWXmnUgTXQJE9dtmNTUUmZU9441MqHKZ-zpD8-u88KSjFZSAEuuvq30GIDxGX-kS16t7PCxxhk1VqaZvSp-8vAm77GSdDR_uR6LqX6JHRqkY9bqMVnYdADNUzk3/s1600/IMG_2311.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="201" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtKAh_Suj9qN4nceHH9fWXmnUgTXQJE9dtmNTUUmZU9441MqHKZ-zpD8-u88KSjFZSAEuuvq30GIDxGX-kS16t7PCxxhk1VqaZvSp-8vAm77GSdDR_uR6LqX6JHRqkY9bqMVnYdADNUzk3/s320/IMG_2311.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gode venner- de har vi funnet mange av på Øren</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNWB7e9KjKo9wYFhpz4TIGUFL-rzIMv7evqyUXFDecEZBYhs5mI2IpgFExD3qxzUnHoPWUrP-GfMqZT_kAnvCAI5qsPQbcPRw9n0l50u77LFxbSZnDES8dz20RH3lqJ2wArJ8XCMrqHEZp/s1600/IMG_1985.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNWB7e9KjKo9wYFhpz4TIGUFL-rzIMv7evqyUXFDecEZBYhs5mI2IpgFExD3qxzUnHoPWUrP-GfMqZT_kAnvCAI5qsPQbcPRw9n0l50u77LFxbSZnDES8dz20RH3lqJ2wArJ8XCMrqHEZp/s320/IMG_1985.JPG" width="213" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mr. NO Problem, Ali!!</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
</div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-41407859722319873982012-06-10T11:01:00.001-07:002012-06-11T08:46:16.928-07:00Grønne fingre???<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjRKKrB-P2yo-gLlHu7ssZr01t48Bpt9FVFFfzN24EmWLBWN0XWf75YNFJRNPTMV_wov24MABwF112Q0Y2YW6VkXDQvFLM1E10OnlrqW-BkKWqlkzIZDofBu-mBsD6pDHV5VrIyG79__iC/s1600/IMG_2450.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjRKKrB-P2yo-gLlHu7ssZr01t48Bpt9FVFFfzN24EmWLBWN0XWf75YNFJRNPTMV_wov24MABwF112Q0Y2YW6VkXDQvFLM1E10OnlrqW-BkKWqlkzIZDofBu-mBsD6pDHV5VrIyG79__iC/s400/IMG_2450.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Svigermors Peon lever videre- så uenderlig vakker</td></tr>
</tbody></table>
Jeg har ALDRI hatt grønne fingre. Mine planter dør før de har levd. Derfor er jeg god på avskårne blomster eller selvplukkede... for den saks skyld. For det liker jeg. Har alltid likt. Å plukke blomster selv. Pynte opp hjemme, eller ta med og gi bort. Ingenting er som selvplukkede blomster fordi man legger arbeid og sjel i det. Jeg setter også like stor pris på å pynte inne, som å pynte ute. Uten at det er spesielt mye rosa og feminint, av den grunn. Det er ikke den fargen som er pynt for meg. Jeg er glad i gjenbruk og videre bruk. <br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkmiOV-vmGcLMRq0H1dUHX0cLKEcNJ7kZJmCEiTOrb_kRIIjYLkxWOXmdPD9WlDmo17EWUJPS6rbJOKk553q-83abgwYFJWlXuODW31SCpwaoQk6LfhOEagbaIdX9Kh8grXgyFyTR4QR3D/s1600/IMG_2477.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkmiOV-vmGcLMRq0H1dUHX0cLKEcNJ7kZJmCEiTOrb_kRIIjYLkxWOXmdPD9WlDmo17EWUJPS6rbJOKk553q-83abgwYFJWlXuODW31SCpwaoQk6LfhOEagbaIdX9Kh8grXgyFyTR4QR3D/s400/IMG_2477.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lyslykter som vanligvis henger er lagt på benken</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy6xJlovl4y8BlkSCSLd2ODEBMLHkdfjUgjjOzWCm8WvRRTlb3Be9teLvPQBbd0b0hTEVYUALTD6gnQTRMxnf708TyOid1iN04DN1xh6ssSfH2Ic_pX25jQzU9D40n93929NhPb-BPjLbG/s1600/IMG_2476.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy6xJlovl4y8BlkSCSLd2ODEBMLHkdfjUgjjOzWCm8WvRRTlb3Be9teLvPQBbd0b0hTEVYUALTD6gnQTRMxnf708TyOid1iN04DN1xh6ssSfH2Ic_pX25jQzU9D40n93929NhPb-BPjLbG/s320/IMG_2476.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Turkise boller med strandfunn</td></tr>
</tbody></table>
Derfor flytter jeg deler av inne ut om sommern. Vi har tak og da har jeg muligheten. Med puter og lykter og lukten av sommer fra skjellene og sneglehusene jeg plukket i fjor. Når jeg ikke plukker blomster, plukker jeg stener og skjell. Jeg vet ikke hvorfor, men det har i grunn alltid vært sånn. Det er min pynt. Når høsten kommer tar jeg dem inn igjen- i skåler- på kjøkkenbordet og på badet. På tross av mangel på grønne fingre inne- er de lysegrønne ute. Jeg har blitt god på potter og bedd. Eller så er det sånn at jorda i beddene etter min svigermor alltid har vært god. For noe gammelt og for noe nytt. Bare pottene får vann lever de, og i år er det vakrere enn noen gang å stå opp på mårran en helg og tasse ut på verandaen fordi det bugner av blomster og farger.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHN-dlKi6bIra98zaZY5mJg5f5FiTEh4bTtsh57cNLI7PtTATGZtMDkrBS9VhDorAKBTduZiAdsUP7wgToD6t2Yor-wdUv7bqj9DqIEgtlnITsKPbCDMuOF46Bz4TY-tXDsLwMZqDGGQFX/s1600/IMG_2464.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHN-dlKi6bIra98zaZY5mJg5f5FiTEh4bTtsh57cNLI7PtTATGZtMDkrBS9VhDorAKBTduZiAdsUP7wgToD6t2Yor-wdUv7bqj9DqIEgtlnITsKPbCDMuOF46Bz4TY-tXDsLwMZqDGGQFX/s200/IMG_2464.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hortensia- en av mine favoritter</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnX1b0iqQHSW5z4x9oCuQiHgsdGB9al6QJpALEjPA1Gfxx1RAI27jv_I1a2fTjKYVgGW7-YA50Xje3W1_o4zRxm1y98UxDHHiTUi5A8OESdfvbSf8zKXahzwGTsfoHPvWGU7Jx0zw1Bjqk/s1600/IMG_2474.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnX1b0iqQHSW5z4x9oCuQiHgsdGB9al6QJpALEjPA1Gfxx1RAI27jv_I1a2fTjKYVgGW7-YA50Xje3W1_o4zRxm1y98UxDHHiTUi5A8OESdfvbSf8zKXahzwGTsfoHPvWGU7Jx0zw1Bjqk/s200/IMG_2474.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stemor som renner over i sinkpotter</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Foran i beddene gror en knallrosa peon. Det siste min svigermor så før hun ble sendt til sykehus for tre år siden. I dag har jeg vært på graven hennes med flere- for at hun skal "se" at jeg tar vare på den. Ved siden av vokser stokkroser. Avleggere fra hagen til byens flotteste blomsterhandler. De er opprinnelig fra København og jeg gleder meg til å se den kraftige blomsten blomstre. To tomatplanter vokser etter ompotting. de er fra en kollega av Robin. De hadde sådd for mange og hadde ikke plass til alle og defor var noen av oss heldige i å få! <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNZHslAb9FRrAR5lwdBqxEKcbBFO7_Qy8MltbWVCAvVkiytmouFjipUj4yVPA1cJhnz6RHpN5lzRlPwL0nu6zvO1JdGUiNxM8KqeNVzF1nCXoI8b2EcTRZdWDRdXTZHncd0-gMYW9d2hE9/s1600/IMG_2466.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNZHslAb9FRrAR5lwdBqxEKcbBFO7_Qy8MltbWVCAvVkiytmouFjipUj4yVPA1cJhnz6RHpN5lzRlPwL0nu6zvO1JdGUiNxM8KqeNVzF1nCXoI8b2EcTRZdWDRdXTZHncd0-gMYW9d2hE9/s320/IMG_2466.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tomatplanter som noen andre har tatt seg av fra de var frø</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Jeg har i grunn sansen for det også. Hvis man har store flotte planter- hvorfor ikke dele dem med seg? Akkurat nå er jeg på jakt etter rabarberaplanter eller andre stauder som tåler tynn jord og naturtomt. Fordi rabarbera har barndomsminner. Fra farmors hage. Medsukkerkopp. Duppe. Spise. Jeg vil gi mine egne barn de samme minnene! <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYLHtmT3NN2XjKqF3z12HdOW0TXGBlnyhXVV6ZUjd7xfLy2sKqbN0_WAsufbATnQHZW4QcC8czN7RP9WC5z8fd0Ntn7UjqncwzAbEhU7rhj0mStzgmlpfaKqy_rOJ7LfxkhXhzNvrbDHEm/s1600/IMG_2478.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYLHtmT3NN2XjKqF3z12HdOW0TXGBlnyhXVV6ZUjd7xfLy2sKqbN0_WAsufbATnQHZW4QcC8czN7RP9WC5z8fd0Ntn7UjqncwzAbEhU7rhj0mStzgmlpfaKqy_rOJ7LfxkhXhzNvrbDHEm/s400/IMG_2478.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En skål med snegler og skjell fra i fjor, blandet med lys og sjøstjerner i gips</td></tr>
</tbody></table>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-4211349795724619162012-05-16T11:48:00.000-07:002012-05-16T12:52:34.679-07:00Gratulerer med dagen!<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZSW8ga-a4RjMRPqASTjlTU53mLICt8kG9_SuRAEp0WhVe59eYCc6dXxEV02hkUM-5_BV1aY2wmNqdrjZlvKosjecCEsQ-BOKT0CB7Jp7G7ddiwn_ZGFd1OTN8O5aMkqYoVzj18RRPziyo/s1600/17mai.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZSW8ga-a4RjMRPqASTjlTU53mLICt8kG9_SuRAEp0WhVe59eYCc6dXxEV02hkUM-5_BV1aY2wmNqdrjZlvKosjecCEsQ-BOKT0CB7Jp7G7ddiwn_ZGFd1OTN8O5aMkqYoVzj18RRPziyo/s400/17mai.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">8 år og med krøll i nakken etter en natt med digre, hårete ruller og plastpinner..<br />
</td></tr>
</tbody></table>
Jeg har alltid vært en 17.mai- jente. Hvis det er noe som heter det.. Jeg har ALLTID vært glad i dagen så langt tilbake som det er mulig å huske. Jeg vet ikke hvor mange kilometer jeg har gått eller hvor mange sanger jeg har sunget. Jeg kan heller ikke telle gnagsårene eller regndråper i håret. Jeg har uansett elsket det. Jeg vet ikke hvorfor, det har bare blitt sånn. Jeg sover fortsatt dårlig natt til 17. mai. Trolig fordi jeg gleder meg, og det til tross for at gleden ikke er den samme. Dagen forbindes mer med stress nå. En skal hit og en skal dit, mens den tredje henger på slep. Foreløpig. Med nye klær som oftest. Sånn blir det vel når man er velsignet med tre gutter. De higer ikke akkurat etter bunad. Vil heller ha dress, eller kule bukser og sko. Helst med farger. De sover likevel like godt natt til 17. mai som alle andre netter. Det gjorde altså ikke jeg. Både fordi mitt strie hår skulle krølles i nakken med store hårruller og plastpinner gnagende mot hodebunnen natta gjennom og fordi jeg gledet meg. Jeg ser ikke den samme spenningen og forventningen som mine foreldre trolig så i mine øyne. Er ikke dagen den samme lenger?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPQFt_IynpMOo1tp5-w6LSzck5zAKrTSk8pmlLjscvDvrVLRDkPJx4pJuUde-3BQw5lak2I3lDOEs6YWidGSf4WTEU8-j8jaQCLLrM2jpvEaKtDrKf1khheX-YCDXaFYwxEq2ne5tETz2J/s1600/russ.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPQFt_IynpMOo1tp5-w6LSzck5zAKrTSk8pmlLjscvDvrVLRDkPJx4pJuUde-3BQw5lak2I3lDOEs6YWidGSf4WTEU8-j8jaQCLLrM2jpvEaKtDrKf1khheX-YCDXaFYwxEq2ne5tETz2J/s320/russ.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Vi var nemlig en gjeng som vokste opp på samme sted. I samme borettslag. Jevngamle. Flest gutter. Hadde skrubbsår. Spilte fotball. Hadde vannkrig. Badet morgen og kveld hele sommern og vi sto opp midt på natta den 17. mai. Den gang fantes det ikke russebiler. Russen ble fraktet i lastebil. De var stuet sammen på et eller flere plan og de gikk virkelig inn for å vekke hele byen. DET måtte vi få med oss hver eneste 17. mai. Av frykt for at noen av oss ikke våknet laget vi alarmer som hang i vinduskarmen inn på soverommet. De besto av en liten bjelle festet i en tråd som hang ned langs veggen. Hvis en av oss ikke sto utenfor døra ved 4-5 tiden på mårran ringte bjellene. Så var det å vente. Og vente. Og vente. Helt til de kom blåsende i fløyter. Skrålende og tutende. En halvtimes lykke hvert eneste år. Noen hadde vært over grensa og kjøpt kinaputter. 0,5 grams var de største tror jeg. Så da russen var ferdig var det liksom vår tur. Vi la oss aldri igjen. Ikke før dagen var over. Ikke før vi hadde gått de mange kilometerne fra Refsnes og helt til Nesparken i Moss. Smilende. Syngende. Hurraende! Med krøller i nakken. Med og uten bunadskyse. I all slags vær og bak et korps som var berykta for å spille surt. Surere enn de fleste. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAsxsQG4DBu9jzy6PzRBp_sFvP5www1AG-801LXbhH3PmxnIVdOPnaR9Lz0bXb9oKezJKeVAHN21FRaH5EB7hzxg0NIW2f1fCo0Hy5JARb8Th22Go_REd40Yg5S6clzjbuu1xUwZOkwXDn/s1600/pavlova.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAsxsQG4DBu9jzy6PzRBp_sFvP5www1AG-801LXbhH3PmxnIVdOPnaR9Lz0bXb9oKezJKeVAHN21FRaH5EB7hzxg0NIW2f1fCo0Hy5JARb8Th22Go_REd40Yg5S6clzjbuu1xUwZOkwXDn/s1600/pavlova.jpg" /></a></div>
<br />
Det var ikke gassballonger den gangen. Det fantes ikke klissete konfettispray på boks. Sukkerspinn og popcorn hadde så vidt sett 17. mai- dagens lys. Men vi hadde pølser og is. I lange baner. Og farmors lapskaus. Brun og best i verden. Her blir det spekemat på nasjonaldagen. Avrundet med en pavlovakake. Bunnen står i ovnen mens jeg skriver. De små flaggene er strøket, mens det store og stolte ligger klart til å heises på den eneste flaggstangen i gata. Jeg skal starte dagen som jeg alltid har gjort, med å høre på en eldgammel versjon av Norge i rødt, hvitt og blått. Da kommer alle minnene og tårene i øya. Gratulerer med dagen. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/NS9fwYAfIpc?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-89457708811859639212012-05-13T07:57:00.001-07:002012-05-13T08:04:35.487-07:0026,5 kilometer med stolthet<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilCPMdi_PnkFCjICxFsWD1x66juvuB_sdMbCxCtKSyNBHDSMjhURL3kWiumdlPrja3irKlJM6CwVsBdYpol1v3msksh6x5SyQgROFxw_0GZoudz98GXACoHbgPR0lE63_NjpC0X1yQzsLs/s1600/IMG_2165.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilCPMdi_PnkFCjICxFsWD1x66juvuB_sdMbCxCtKSyNBHDSMjhURL3kWiumdlPrja3irKlJM6CwVsBdYpol1v3msksh6x5SyQgROFxw_0GZoudz98GXACoHbgPR0lE63_NjpC0X1yQzsLs/s400/IMG_2165.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fremme ved fergeleiet i Fredrikstad- 13 km i motvind</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">I kraftig motvind tråkket han på og ba kun om en pause. Det blir
bedre når vi skal hjem, sa vi til han. Da får vi medvind og er hjemme på et
blunk! 26,5 km tråkket de 10 år gamle bena i dag og han gjorde det med et smil.
</span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS3Gluwv4JThv0-EgDM4c7_qGiqI00pTLAQSyaDrIulyqOiJ3PexIjLeputsMX3sD5wDTUTepTcgsBKd7OaLGsVayHhH2JC6yMHh1o3FyUSAp7Hs_sJraQ1RNpTPIM-XmMeaBTdrMIlYva/s1600/IMG_2164.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS3Gluwv4JThv0-EgDM4c7_qGiqI00pTLAQSyaDrIulyqOiJ3PexIjLeputsMX3sD5wDTUTepTcgsBKd7OaLGsVayHhH2JC6yMHh1o3FyUSAp7Hs_sJraQ1RNpTPIM-XmMeaBTdrMIlYva/s200/IMG_2164.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Flink Max- på vei over Glomma!</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7AdrVNsKyGrhJJsvXEB-qlKDN3mRFSch9z2ZsqQOBTDRvdtD-TJxSsVUiEvBOWT-0mTmwd_8OF1lBe-GJCwvUG4UI5bYeZtZqd9nAr-1eBK2GAsj3IPdDFzNl_HOKbZdpqddE3HjPFcYj/s1600/IMG_2162.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7AdrVNsKyGrhJJsvXEB-qlKDN3mRFSch9z2ZsqQOBTDRvdtD-TJxSsVUiEvBOWT-0mTmwd_8OF1lBe-GJCwvUG4UI5bYeZtZqd9nAr-1eBK2GAsj3IPdDFzNl_HOKbZdpqddE3HjPFcYj/s200/IMG_2162.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stas med fergebilletter</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Fra en by til en annen- til den tredje, med ferge. I Gamlebyen ventet ekte varm
sjokolade på Mormors cafe! Og han ble lovet minst en kopp! <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han fikk to! </span><br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeZ476pQRiTHMmF2GMePw3sPAXZd0zkA4ycSaeBQPnGFRKuu71A47sL8adDOrOAozBlZkwZLy2jGm2xsDHUYA78nAMwJFrqX7QNsRZpvHeZm5zSYfTWVszjv8UB5XfmHM6K6ZrO8a8WtpK/s1600/IMG_2159.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeZ476pQRiTHMmF2GMePw3sPAXZd0zkA4ycSaeBQPnGFRKuu71A47sL8adDOrOAozBlZkwZLy2jGm2xsDHUYA78nAMwJFrqX7QNsRZpvHeZm5zSYfTWVszjv8UB5XfmHM6K6ZrO8a8WtpK/s320/IMG_2159.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mormors ekstrasuperdupergode sjokolade</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Det er andre søndag på rad vi er
på tur- sist uke bare halvparten av dagens etappe, og jeg begynte å lure på om
vi hadde lagt ut på en tur som var i lengste laget- halvveis til Fredrikstad.
</span><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlLPwkqNQtv_esm2zZ8iOMt2_IZNXZ_k7oSq451-depeh_X9igPfB_DBrfhCLh4tKKoHSF8Y6dG1xeKoH9iVLWyHXMhYdfQFzE66U2xaVJsyixTCO5vaGaKO6uE0Qk-XJtWiyI_n9u8zpr/s1600/IMG_2161.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlLPwkqNQtv_esm2zZ8iOMt2_IZNXZ_k7oSq451-depeh_X9igPfB_DBrfhCLh4tKKoHSF8Y6dG1xeKoH9iVLWyHXMhYdfQFzE66U2xaVJsyixTCO5vaGaKO6uE0Qk-XJtWiyI_n9u8zpr/s200/IMG_2161.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">IIIISSSSS!!!!</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq6zq1ohmX1RXpf5pcW9U6WcNN92CxwBuS8MRZw5aCEO13QCs3wOVFx7-hBcCZZQcvueqneQr6TEFaSdL_ocC9xEMHShY2lcYmKk9fj7hyphenhyphenLEABKH6AMmbI5qzgNvN6pOuOZcBDWNDjBXDw/s1600/IMG_2152.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq6zq1ohmX1RXpf5pcW9U6WcNN92CxwBuS8MRZw5aCEO13QCs3wOVFx7-hBcCZZQcvueqneQr6TEFaSdL_ocC9xEMHShY2lcYmKk9fj7hyphenhyphenLEABKH6AMmbI5qzgNvN6pOuOZcBDWNDjBXDw/s200/IMG_2152.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gutta på tur</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Men det er så godt å komme frem- stoltheten overgår slitne lår og svett rygg. <o:p></o:p></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimOOTRtry3OEQ5HkA7X3Cdc_Dhwd1Wo-5XqYM2_OXqb5zV3GpllfkFYVTrxrznjNl_WqsVJxFVb6Ig1WFkybaWJMeUkaCXGCjwaXEcn4SBJf0yB5jaL95fYbxnuipBHLwOkQh-um__60d9/s1600/IMG_2150.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimOOTRtry3OEQ5HkA7X3Cdc_Dhwd1Wo-5XqYM2_OXqb5zV3GpllfkFYVTrxrznjNl_WqsVJxFVb6Ig1WFkybaWJMeUkaCXGCjwaXEcn4SBJf0yB5jaL95fYbxnuipBHLwOkQh-um__60d9/s400/IMG_2150.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tøyse- Linus later som han sover... ble jo SÅÅÅ sliten...</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8GC1ICqLPYygsv8eIQUWeD4p7kHzhFST5ibyaw-H710Trh_Yu0lS_Ka-UX27Hd2B9Ie1VlpdNBx2_SFTLJA13pPdxkQToMI-8dqIPrmlpO5Mg10-S2g_LxC_qArXydVPG-t2YPsmy9jCi/s1600/IMG_2167.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8GC1ICqLPYygsv8eIQUWeD4p7kHzhFST5ibyaw-H710Trh_Yu0lS_Ka-UX27Hd2B9Ie1VlpdNBx2_SFTLJA13pPdxkQToMI-8dqIPrmlpO5Mg10-S2g_LxC_qArXydVPG-t2YPsmy9jCi/s320/IMG_2167.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I farta- MED hjelm så klart!!</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-57973040822435499382012-05-06T10:54:00.000-07:002012-05-06T12:39:09.064-07:00Jeg lever NÅ jeg....<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjteclrwv-ah63Cmdn7ztBTSMvzcenbHmgd3YGa1lU3ArkHxAimq3oZ0wGgrKKG3kxfvMuvULFYfhaVCAYMMxdvPM3hKERFJTKbk5K7kDqEH1fzBgqcpZVLaRZnXUBjLbjhwz3giU-zVjAm/s1600/IMG_0921.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjteclrwv-ah63Cmdn7ztBTSMvzcenbHmgd3YGa1lU3ArkHxAimq3oZ0wGgrKKG3kxfvMuvULFYfhaVCAYMMxdvPM3hKERFJTKbk5K7kDqEH1fzBgqcpZVLaRZnXUBjLbjhwz3giU-zVjAm/s400/IMG_0921.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">De viktigste ordene jeg har fått av en god venn</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Jeg har manglet lyst og vilje… den siste uka… Har liksom ikke
visst hva.. Jeg skal skrive om.. Føler at jeg ikke har </span></span><span style="font-family: Calibri;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">noe viktig å si.. Ingen
interiør prosjekter og ingen morsom eller avansert mat.. I allefall ikke i mine
øyne.. Jeg er hverken sint eller lei meg og jeg lurer i grunn på om det er de
følelsene jeg må HA for å kunne skrive noe.. Men det er vel ikke det som er
helt meningen med blogg- man skal kunne skrive om glade ting og da- om ting som
funker, som går i boks..?? Jeg har vel ikke blitt en melakoliker som kun
skriver om ting som klemmer mitt og andres hjerter flate.. Det har vel aldri vært
meningen at jeg skulle bruke denne spalte til sorg og elendighet, sinne og
frustrasjon.. Og at det blir stille når det føles tomt.. blankt.. følelsesløst…
For det har jo skjedd masse. Konfirmasjon sist helg… Det er jo SVÆRT.. Mitt
første barn, 15 år, konfirmant.. og jeg som har min egen fortsatt friskt i
minnet.. Jeg fikk treningsdress og joggesko av mine foreldre, Fredrik fikk en
sjekk for VELDIG mye mer.. og <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>alt gikk jo
så fint… kanskje jeg ville ha skrevet om det hvis det gikk fullstendig i surr??
Men, nei.. konfirmanten var flott og fornøyd, gjestene var glade, sangene og
talene flotte.. Det gikk på skinner. Det eneste var maten. Jeg syns det så lite
ut og smelte sammen en ekstra eggerøre.. Enkelte forsynte seg tre ganger og vi
spiste mat derfra minst tre ganger etter.. Så, for lite var det absolutt ikke.
Men det er alltid den store angsten.. tenk om det ikke er nok. Vi holdt nemlig
igjen. Forsynte oss sist av alle. Passet på å ta litt lite av det alle andre
ville ha… Men igjen, det holdt i massevis… Den eneste tabben var i grunn takkekortene. Jeg liker å få ting unna. Kortene ble bestilt to dager etter selve konfirmasjonsdagen. Jeg leste gjennom dem MANGE ganger! Likevel klarte jeg å overse et FOR for mye... Tusen Takk for for gaven... Nye ble bestilt, pronto- og de er levert og sendt i post.. ALLEREDE.. Det er meg det.. i et nøtteskall. Må og skal. Fort. Helst i går. Og det MÅ være akkurat sånn som jeg mener at det bør være.</span> </span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<><><br />
</>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhys_wvirJCF4Mmp4vPJRt9R4eV1wwnNBkVVRI8NkY7bjNtVtEie6qXSYx4OcoJGTHpwNOx7-ZTsZa_Qor62cpKzTuN1wbRfvHRjB8G1q6c56CSxshVtmQuMJH4FXpZGFmVOa1qI8iT-Dls/s1600/IMG_1747.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhys_wvirJCF4Mmp4vPJRt9R4eV1wwnNBkVVRI8NkY7bjNtVtEie6qXSYx4OcoJGTHpwNOx7-ZTsZa_Qor62cpKzTuN1wbRfvHRjB8G1q6c56CSxshVtmQuMJH4FXpZGFmVOa1qI8iT-Dls/s320/IMG_1747.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<><><br />
</>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Konfirmanten retter på sløyfa</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Jeg finner stor glede i å svømme. En venn av meg ville ha
meg med og med mine skrantne skuldre tenkte jeg, ja hvorfor ikke… Jeg har ALDRI
vært glad i å svømme, men nå gleder jeg meg til hver eneste torsdag. Til
damesvømming. Det er en helt egen atmosfære. I garderoben. I bassenget. I
badstua. Nakne damer i alle fasonger. Flotte damer. Store damer. Små damer.
Store pupper. Små rumper. Små pupper og store rumper. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Når det er bare damer er alle like flotte og
det føles som om vi har en helt spesiell tilhørighet. Uten å kjenne hverandre.
Uten å egentlig vite hvem den andre er. Jeg bryr meg ikke om at magen er for
stor eller at rumpa er tatt av tyngdekraften. Jeg er dame sammen med andre
damer. 1200 meter ble det sist. For jeg teller, mens jeg svømmer. Teller og
prater. Det er som en flytende syklubb. Vi snakker og er stille om hverandre.
Noen bare teller. Tømmer hue. Kutter ut alt. Jeg føler meg så lett i kroppen
når vi går ut, etter å ha trykket å dusjen som minner meg om skoletia utallige
ganger og pest meg gjennom 15 minutters svette i badstua. Jeg har aldri helt
fått til det. Lufta blir for tung og varm. Men jeg har funnet min plass nå.
Helt inne ved veggen i motsatt ende av ovnen. Der får jeg puste.</span> <o:p></o:p></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<><><br />
</>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMBBoHkWChCC9PAPDizfjswkm9cBarfBiKnzWCp5fW2jKPGGtvgqGkuBA8gs6a8zuN1OKFW3Zb8gHqBlwm9m_8XBsL4fouuofX94W3erS99NgI0Nqmu_9ABVlwcHwzrK0bpBxXjK5aJw3w/s1600/basseng1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="203" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMBBoHkWChCC9PAPDizfjswkm9cBarfBiKnzWCp5fW2jKPGGtvgqGkuBA8gs6a8zuN1OKFW3Zb8gHqBlwm9m_8XBsL4fouuofX94W3erS99NgI0Nqmu_9ABVlwcHwzrK0bpBxXjK5aJw3w/s320/basseng1.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<><><br />
</>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vannet har blitt min venn</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">En gang var jeg i ferd med å slutte å puste. I vann. Jeg ble iført hvit vaskehatt da jeg var liten. Jeg gikk nemlig rett ut... helt til bare vaskehatten var synlig. Jeg var som en fisk. Mer under enn over. Se på meg. Se hva jeg kan. Se da, mamma. Se pappa. De så heldigvis HELE tiden, for..En gang gikk det fullstendig galt. Jeg tråkket ut på brådypet som 6- åring. Gikk opp og ned mange ganger. Helt til pappa hentet meg opp. De hadde stått på brygga med broren min som var baby, mens jeg så fler og fler bobler, helt til det ble svart. Det værste var i grunn tanken på at min tante var på samme sted da hun ble dratt under av strømmer dagen før hun skulle begynne på skolen. Hun begynte aldri på skolen. Jeg har aldri møtt henne. Pappa som var et år eldre forsøkte å redde henne, men måtte slippe hånden for å redde seg selv. Han snakker aldri om det. Det gjorde ikke farmoren min heller. Det var et ikketema.. De hadde kun et malt bilde av Annelise.. På veggen. Sittende i gresset. Men fortalte aldri. Jeg skulle ønske jeg spurte. At jeg hadde fått farmor til å fortelle. Kanskje hun egentig hadde hatt lyst til det, men så var det ingen som turte å spørre. Hun var liksom i den generasjonen hvor man ikke spurte. Det bare var sånn...Jeg har tenkt på det. Tenkt på at det kunne ha skjedd igjen... men det var IKKE min tur.</span> <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<><><br />
</>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMGS2vGHf-M8PhMf57sK5binsf5g2n7iHYDRnp4k8uzHfBXnqwpGpDdPpZwGpXN1raXFh95UHDDNpM7TNQPjBpLsQLuMmqOhcSXWqZn-V3PxIphmU67rHSRfNWr2nN1hIYvoWsu2MhIHoP/s1600/meg_liten.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="318" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMGS2vGHf-M8PhMf57sK5binsf5g2n7iHYDRnp4k8uzHfBXnqwpGpDdPpZwGpXN1raXFh95UHDDNpM7TNQPjBpLsQLuMmqOhcSXWqZn-V3PxIphmU67rHSRfNWr2nN1hIYvoWsu2MhIHoP/s320/meg_liten.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<><><br />
</>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif; font-size: small;">Det var IKKE min tur</span></td></tr>
<><><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">
</span></></tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-family: Times, "Times New Roman", serif;">Jeg puster i grunnen mer nå. Kjenner etter. Jeg lever.
Veldig. Nyter. For man vet aldri. Vet ikke når det er over. Når man ikke får
være her mer. Det har vi fått mange påminnelser om det siste året. Jeg drikker minst et glass vin hver kveld. Jeg vet ALDRI om det er det siste. Og jeg og du- vi lever bare denne ene gangen. <span style="mso-spacerun: yes;"> J</span>eg trykker igjen hjertet fra Unni til mitt
hjerte. Livet består av øyeblikk- nyt dem. De ordene har blitt uendelig viktige og burde være leveregler for
oss alle. For vi vet IKKE. Det skjer så fort og det er så trist å ha noe ugjort.
Jeg holder rundt barna mine mer enn noen gang. Føler meg velsignet hver gang
Linus knusekoser meg. Når Max forteller at han er glad i meg, eller når Fredrik
bryr seg. Jeg har for lengst sluttet å si nei hvis de vil ha en is til. Hvorfor
skal jeg det? De lever også bare en gang. De kan også bli borte. For mens jeg
lever hver dag gjør jeg mitt for at også deres hver eneste dag skal bli den
beste. For vi er her NÅ.</span> <o:p></o:p></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<><><br />
</>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAvWTn5gARo4_HLubcKBSBpEHB27iYDZG1FwTyUAOYm31QKLF-aC9yqGnPtU3WpFp7ArrEV0rh8VVURrC90mobNsjFBvDR6bP9LKhXDK8MSIbs_T__4h38SboBAlTUlZ3GCy7Skp9QZb76/s1600/IMG_1750.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAvWTn5gARo4_HLubcKBSBpEHB27iYDZG1FwTyUAOYm31QKLF-aC9yqGnPtU3WpFp7ArrEV0rh8VVURrC90mobNsjFBvDR6bP9LKhXDK8MSIbs_T__4h38SboBAlTUlZ3GCy7Skp9QZb76/s400/IMG_1750.JPG" width="381" /></a></td></tr>
<><><br />
</>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ikke hver dag han på 15 unner mamma en klem- sjeldent øyeblikk <3</td></tr>
</tbody></table>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-58467550497157955452012-04-24T09:45:00.001-07:002012-04-25T00:20:00.840-07:00Å forstå at jeg ikke forstår<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvHKy-taKAVToIc1dDkVC-GHMAmMwfq2RvIVaq3JVTbGnoKkQe4J9wau6XVZsgSGLK3w-YLKoeyCzvPq4rwq1U6T2fWnsCbL2pN5Ig3phXrZIT_y6AY9pKsZgqyPmPmYd8szAqEpuDQg_X/s1600/torden3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="299" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvHKy-taKAVToIc1dDkVC-GHMAmMwfq2RvIVaq3JVTbGnoKkQe4J9wau6XVZsgSGLK3w-YLKoeyCzvPq4rwq1U6T2fWnsCbL2pN5Ig3phXrZIT_y6AY9pKsZgqyPmPmYd8szAqEpuDQg_X/s400/torden3.jpg" width="400" /></a></div>
Jeg forstår at jeg ikke forstår. Jeg forstår at jeg IKKE forstår. JEG FORSTÅR AT JEG IKKE FORSTÅR. Jeg har sagt det minst ti ganger til meg selv etter seks timer i en rettssal med direkteoverføring fra nummer 250 i Oslo i går. Og jeg sier det igjen! Jeg forstår at jeg ikke forstår. Jeg vil så gjerne forstå. Men denne gangen må jeg overbevise meg selv om at det faktisk er fullstendig umulig. Hverken jeg eller du kommer noen gang til å forstå Anders Behring Breivik. Vi kommer aldri til å forstå hans syn på verden og mennesker. Ikke hans logikk. Måte å snakke og tenke på. Ikke han. Det tar det tid å ta innover seg. Jeg vil så gjerne. Det vil jeg ofte. Jeg vil forstå. Jeg vil skjønne hvordan og hvorfor. Det vil jeg om alt. For å skjønne en sammenheng. Denne gangen føles det som om sammenhengen er borte. På et vis. Fordi det er så fullstendig ulogisk. Uvirkelig og meningsløst. Men, jeg innser det nå. Jeg forstår ikke. Men jeg må høre. Ikke for å forstå han, men de som snakker om han. De som sitter der av en grunn. De som søker svar. De nærmeste. Ikke ekspertenes eksperter. De er det så altfor mange av. De hevder at de forstår. Jeg tror ikke de gjør det. De er likevel ikke viktige. De viktige nå er de som i løpet av de siste månedene har blitt eksperter på noe ingen burde være eksperter på. Ekspert på å savne. Å sørge. De har blitt påtvunget lærdommen. Av han jeg ikke forstår. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzutDz6OFX8KDWROkwVIEMSTZcTIVnbxns-0wuy4GvwO5xzxff2oW6DT0TShIaAmBCDmJLa3QQ5aMUXlFToC3PNNztPey6TeMakBXRW-JtJSBPEzum5LUqCHoVrkwUfa4XmhLcdkMthFv-/s1600/osloting.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzutDz6OFX8KDWROkwVIEMSTZcTIVnbxns-0wuy4GvwO5xzxff2oW6DT0TShIaAmBCDmJLa3QQ5aMUXlFToC3PNNztPey6TeMakBXRW-JtJSBPEzum5LUqCHoVrkwUfa4XmhLcdkMthFv-/s320/osloting.jpg" width="232" /></a></div>
<br />
Heldigvis slipper de fleste av oss å måtte overvære en drapssak i retten. Derfor kan det nok virke underlig når man først MÅ være der. Da blir det brutalt, vanskelig og vondt. Morderen angrer ikke. Han sitter jo bare og snakker om seg selv. Hva han har gjort og hvorfor. Stolt. Av seg selv og sine handlinger. Uten anger. Uten skyldfølelse. Jeg har dekket drapsaker fra retten som journalist. Jeg har sett gjerningsmenn før. Sett dem i øynene. Forsøkt å forstå. Menn som har tatt livet av konene sine med grusomt overlegg. Morderen som sitter i Oslo opptrer i grunn ikke annerledes enn de andre drapsmenn jeg har sett i retten. Jeg har aldri sett noen angre sine grufulle synder. De planla sine drap- fordi de mente det var nødvendig, der og da. Den eneste forskjellen er at planene ikke ble lagt år i forveien og at de ikke har et skremmende budskap å formidle. De har vært sinte. Det har utløst drap. De hadde ikke noe manifest som de ville distribuerte og drapene var ikke satt i stand for det. Det er det han i Oslo er opptatt av. Å få formidlet sitt budskap. Han retter på aktor. Han er uenig i spørsmålstillingen. Han angrer ikke- og gjentar at det var nødvendig. Det er grusomt. Det er brutalt. Det er hinnsides alt annet. Det er fortsatt uvirkelig og nesten umulig å fatte at det i det hele tatt har skjedd. Det visste vi for ni måneder siden og det vet vi nå. Det trenger ikke andre å fortelle oss. Ikke engang media. Vi har allerede brukt alle adjektivene de har funnet frem igjen. Vi kan dem. Vi har sagt dem. Brutalt. Grusomt. Uten empati. Følelseskald. Monster. Fullstendig gal. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP0A0Uye29BpqVv5rOyBKa_ilj1uUcNCRQthlpgURiin7VYEMeeaDKkeGXstyl209JGtH7APSnulBn83wC7qvFjGlIIolaaQGCq-gEZDZuAyRwZlEDYH9XDq5dxCpe7B0qSEAgQfkoXnIN/s1600/blokk.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP0A0Uye29BpqVv5rOyBKa_ilj1uUcNCRQthlpgURiin7VYEMeeaDKkeGXstyl209JGtH7APSnulBn83wC7qvFjGlIIolaaQGCq-gEZDZuAyRwZlEDYH9XDq5dxCpe7B0qSEAgQfkoXnIN/s1600/blokk.png" /></a></div>
<br />
I går burde jeg egentlig ha skrevet på konfirmasjonstalen jeg skal holde søndag. Men hodet var blankt og fullt på en gang. Jeg krøller meg i stedet sammen på sofan inntil Linus. Fikk en god klem som varmet litt ekstra akkurat i går. Jeg blir en del av 4- åringens mangfoldige univers. Han bablet ustanselig og snakket om alt fra hvor mange dager det er til ferien starter. Sabeltannis og Dora som snakket engelsk på tv. Han telte dager og kunne ikke skjønne at 20 er mer enn 7. Det hørtes jo helt likt ut når han sa det. Han har det bra. Han er lykkelig. Han vet ikke noe mer enn at verden er god. Fullstendig bekymringsløs.Akkurat da var ikke verden større enn den sofaen vi lå i. Det er godt han ikke vet. Det vi vet. For verden er ikke alltid et godt sted. Den er dessuten langt bredere enn sofaen vår og så mye lenger borte enn en ferietur til Tyrkia. Han vil så gjerne forstå alt. Vite alt. Det meste kan forklares. Vi har forklart før til de som nå er eldre. De har fortsatt spørsmål om hvorfor og hvordan, og jeg tar meg i at det blir langt vanskeligere ettervert som de vokser. Noen ting kan ikke forklares, akkurat sånn som nå. Nå MÅ jeg bare forstår at det ikke er mulig å forstå..<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1Mgi_BAy3tUwgdoXXBAficCugQPxOdwRrY2fygakxNKLMG1YL5GZiwSOQ9OTGNrmxKGbiEpNFFuKW2H4RYZlaqHEYe96k10juqCbFw0eELpLrVnAQeoSFGJOXY-F_Za_irWOZ3-qp3cX-/s1600/rose.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1Mgi_BAy3tUwgdoXXBAficCugQPxOdwRrY2fygakxNKLMG1YL5GZiwSOQ9OTGNrmxKGbiEpNFFuKW2H4RYZlaqHEYe96k10juqCbFw0eELpLrVnAQeoSFGJOXY-F_Za_irWOZ3-qp3cX-/s400/rose.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-17988400118005300612012-04-19T06:26:00.001-07:002012-04-19T07:17:53.518-07:00Hvor skal jeg gjøre av meg?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhu0EbeRh976TVqR_Pl0b0KVy4ahyRbqt-aA8UKiRAjz5nhCKh9rg_YwNJi6bQg02HAwdkA9CSMiCTcjUHpgcMZJuNDnShVHgqheZRuVgwiTTzeOMPDWXugo_lodAVmRf__O_Lo6CO04oXS/s1600/meg2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhu0EbeRh976TVqR_Pl0b0KVy4ahyRbqt-aA8UKiRAjz5nhCKh9rg_YwNJi6bQg02HAwdkA9CSMiCTcjUHpgcMZJuNDnShVHgqheZRuVgwiTTzeOMPDWXugo_lodAVmRf__O_Lo6CO04oXS/s400/meg2.jpg" width="400" /></a></div>
<span style="font-family: Calibri;">Noen solstråler bryter skylaget over verandaen min. Jeg må
ut. Finne det som er fint. De små tingene som gjør meg glad. Vi har fire tv
apparat i huset. Samtlige er avslått. I bakgrunnen summer lokalradioen. Det snakkes
om en konsert. Det er hyggelig. Latter og glede. Den hyggelige samtalen brytes
opp med glad musikk. Jeg blir varm i hjertet. Det føles godt. For jeg kjenner
at jeg blir sint. Irritert. Lei meg. Ofte. Akkurat nå. Og det kommer ikke til å
slutte. På mange uker. Jeg vet i grunn ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.
Det er fullstendig umulig å stenge det ute. Og jeg forstår rett og slett ikke.
Ikke hensikten. Ikke meningen. Ikke prioriteringen. Jeg kjenner Tsunamien komme
tilbake. Den julen forandret så mye. Vi måtte skru av tv. Vi ble ivrige kunder
hos videobutikken. Leide film på film. Særlig til ungene. Vi kunne ikke la dem
se døde kopper. Vi kunne ikke forklare og forklare og forklare. Det var en
naturkatastrofe. Dette er menneskeskapt. Av en person. Av et menneskesinn. Men
det sinnet videreformidles av så mange. Av alt. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det blir FOR mye. FOR massivt. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsDaR3cSqBSSATL61r2iCvZ63iSrnyz6zzIXFd7ff7bxjsnXYLmiIw5zedFX43Qx8akPtFVMy35S368oWFMF4bdv7S1DO7by58Bf1khdom_skSKfw98VlhRTCrVa1LQ_VqdO0K1AZF4jA3/s1600/IMG_1500.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsDaR3cSqBSSATL61r2iCvZ63iSrnyz6zzIXFd7ff7bxjsnXYLmiIw5zedFX43Qx8akPtFVMy35S368oWFMF4bdv7S1DO7by58Bf1khdom_skSKfw98VlhRTCrVa1LQ_VqdO0K1AZF4jA3/s320/IMG_1500.JPG" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: Calibri;">For hva er
egentlig forskjellen mellom å høre en mann og å høre så altfor mange andre
gjenfortelle det han har sagt? Domstolen har bestemt at 22. juli rettsaken ikke
skal kringkastes direkte, men jeg spør meg hva er forskjellen når den likevel
blir det via tv, via nettaviser, via alt? De skriftlige oppdateringene flommer
kontinuerlig. Det er som et surralistisk reality tv med kommetatorer som
kommenterer hverandre. Journalister som intervjuer hverandre. Alle er eksperter
på karakter, oppførsel og analyser av ord og ordlegging. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Fra tidlig på morgenen til langt ut på
ettermiddagen refereres ALT som morderen sier og gjør i retten. Vi får til og
med vite at han drikker vann og hvor mange svetteperler han har på panna. Når
det er pauser gjentas det opptil flere ganger av reportere og programledere. På
hvert helslag trekkes det mest grusomme, bestialske og stygge som har blitt
sagt i løpet av den siste timen ut til et nyhetsinnslag. Hver gang det ikke
skjer noe i retten. Snakker de selvproklamerte ekspertene. For det er det alle plutselig
er. De gjør det nå og de skal gjøre det i mange, lange ukene fremover. Nyhetsjournalister
skal tolke han som sitter der inne og skal forklare hva han gjorde og hvorfor. De
skal trekke slutninger og fortelle meg, oss, hva de mener han mener. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVLhOS2_gejKaL6KSSFyvXzxkm7IGlhvJgPIccObYuJrBkrrwcFYu7D0An79HGDef7UPB8PoEAcUxSeUU-NOjOqxmfuXci1FlAKWyB2D0KD46Aa50TaFnhWzJ3G8dIDgLRvy8u0ALXkft1/s1600/frykt3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="216" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVLhOS2_gejKaL6KSSFyvXzxkm7IGlhvJgPIccObYuJrBkrrwcFYu7D0An79HGDef7UPB8PoEAcUxSeUU-NOjOqxmfuXci1FlAKWyB2D0KD46Aa50TaFnhWzJ3G8dIDgLRvy8u0ALXkft1/s320/frykt3.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: Calibri;">Noen sier
det er godt dette ikke sendes direkte. Viser til små barn og hva de kunne fått
sett og hørt dersom rettsaken hadde blitt sendt direkte. Igjen må jeg spørre
meg om det er så mye bedre dersom barn ser og hører reporternes referater
og karakteristikker. Gjentagelsene. Igjen og igjen og igjen. Har barn godt av
det? Har voksne godt av det? Ingen har godt av det. Vanligvis sendes program
med sterkt innhold etter at barn er i seng. Nå sendes det hele dagen. Det er
barn hjemme på dagtid og det er ikke alle som har foreldre som kan sette opp et
filter. Det kommer barn hjem for å være alene etter skolen i timer mens
foreldrene er på jobb. De ser på tv alene. Media sier de MÅ gjøre dette fordi
de har et samfunnsansvar, en informasjonsplikt. Men hvem har dette
samfunnsansvaret for de barna som sitter hjemme alene og ser det de nå gjør?
Har ikke de også en rett til et vern? <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtac-qhDStbEk0_uE8Ni6CnimPx4FsTfTODLRSsur2dMQ97HFt7YgCVlUs0RM-9gaXhcno8WpUNNfdo9lIA-4nUoDTwtDWwQ1I-UPqkfM-mXzM1hxd2W9-rgi5uxMUtD7kUFU7qNDqmq0b/s1600/maxfakkel.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtac-qhDStbEk0_uE8Ni6CnimPx4FsTfTODLRSsur2dMQ97HFt7YgCVlUs0RM-9gaXhcno8WpUNNfdo9lIA-4nUoDTwtDWwQ1I-UPqkfM-mXzM1hxd2W9-rgi5uxMUtD7kUFU7qNDqmq0b/s400/maxfakkel.jpg" width="367" /></a></div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-85967607715335456972012-04-15T12:36:00.001-07:002012-04-15T12:44:37.523-07:00Frykten for det ukjente<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8kiNlG62YcEcmM0HPhOo8ptJftYFBezKP-Z-4A_sYrRKFK7LYf7bK4KiFx85oFMu-8cQO_xh59Tzx2z-F-d0iHH4umMlCUqX2KHDDrYQX2lCcPM8wmTArGvPxWXzNxlbz-DZQL4jhv8FZ/s1600/frykt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8kiNlG62YcEcmM0HPhOo8ptJftYFBezKP-Z-4A_sYrRKFK7LYf7bK4KiFx85oFMu-8cQO_xh59Tzx2z-F-d0iHH4umMlCUqX2KHDDrYQX2lCcPM8wmTArGvPxWXzNxlbz-DZQL4jhv8FZ/s400/frykt.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-family: Calibri;">Jeg gruer meg. Jeg har kjent på det i flere dager nå. I
kveld er det enda verre. Jeg kjenner det i mellomgulvet. Nesten den samme
følelsen som jeg kjente da vi hadde tannlegetime på barneskolen. Vi måtte
nemlig gå fra vår skole til en annen. Ganske langt for små føtter. Lenge å
gruble å grue seg. På noe ukjent. Noe vi bare hadde hørt om. Vi visste ikke hva
vi gikk til, men skrekkhistoriene var mange. To damer jobbet på det tannlegekontoret.
Det hendte de boret selv om det ikke var hull… Meg trakk de ut en tann på. Samtidig
klippet de over en tynn blodåre som fortsatte å blø til langt på natt.
Tanntrekkingen endte på legevakten. Det hadde gått med noen deciliter med blod.
</span><br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Det var i grunn ikke selve tannlegebesøket som var det verste. Det var
jo fullstendig uunngåelig. Det visste vi. Men, på veien til tannlegen måtte vi forbi
et hus hvor det bodde en alkoholisert mann med en diger og sinna St. Bernhards hund.
De to var like sinte. Mannen sto ofte ved gjerdet. Sa noe. Så sint ut. Sammen med
den store hunden. Vi var så små og alene på denne ferden i frykt. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Å være redd er en vond følelse. Å frykte noe
like ille. Jeg var så redd for at den hunden skulle komme seg ut. Etter oss. Jagende.
Jeg er sikker på at den hadde kastet seg over oss og bitt oss i fillebiter hvis den hadde
fått muligheten. Det skjedde heldigvis aldri. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHStFkNPFQ4WaaLQQrnnvLGxeVSfp9yc3uFj5cGeRbpUnM_QkkXSCWZBNELS14s-FdHYIgtKMhkk0UEXo4mxsFo-otMRNzk4XIgNROnF3-1T3nWp_yJQcVtCjI-pW9hIFz1I8uZ_YLN82O/s1600/bernhard.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHStFkNPFQ4WaaLQQrnnvLGxeVSfp9yc3uFj5cGeRbpUnM_QkkXSCWZBNELS14s-FdHYIgtKMhkk0UEXo4mxsFo-otMRNzk4XIgNROnF3-1T3nWp_yJQcVtCjI-pW9hIFz1I8uZ_YLN82O/s320/bernhard.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Jeg kjenner igjen følelsen av å
være redd for at det skulle skje. Jeg kjenner igjen frykten for det ukjente.
For det jeg bare har hørt om. For det jeg egentlig ikke har lyst til. Jeg
skulle ønske det som skjedde for snart 9 måneder siden ugjort for å slippe å
frykte. For, jeg frykter de neste ti ukene. Ti uker med savn. Med sorg. Med
tårer og med grusomheter. Fullstendig blottet for empati. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg er blandet i følelsen av å bli revet med.
Jeg vil, men vil ikke se. Jeg vil, men vil ikke høre og lese. Jeg er redd for
at jeg skal falle for fristelsen og bli sugd inn i en gal manns univers og
glemme det som er viktig. De som fortsatt er her. De som mistet. Ikke han! Men det er akkurat som om han som både er og
ikke er erklært gal nærmest innbyr til en premiere jeg ikke vil være en del av,
men som jeg dyttes inn. I den samme køen som alle andre som egentlig ikke vil,
men som føler at vi bare må. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizbFwwZYVFJr2h9P-gCrjKcp6GfdzNv_NzWEuUpODGmeq0Nv49Xt4Y-NETEY6OUUc60CsxSd8IAcqh-Ki9xhmOnxRLilt0FJ__oPZW26lYHVxKkKLG1NPPOGiKJZ1SRjhW8wYWsT3nFPTH/s1600/IMG_1505.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizbFwwZYVFJr2h9P-gCrjKcp6GfdzNv_NzWEuUpODGmeq0Nv49Xt4Y-NETEY6OUUc60CsxSd8IAcqh-Ki9xhmOnxRLilt0FJ__oPZW26lYHVxKkKLG1NPPOGiKJZ1SRjhW8wYWsT3nFPTH/s200/IMG_1505.JPG" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVRHl-WyvMkA9roMiOa-1XZQzO209jZyWAncVGKlqKTuWvlDQ7wDCsIlA1Stq3GXQosiOx3pMer_tKI5q1MDup3iK8zeqFKKkuWVDwGRDiut56a2uDcY6f-w5np33bJR5nRBnst6xYnXQk/s1600/IMG_1533.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVRHl-WyvMkA9roMiOa-1XZQzO209jZyWAncVGKlqKTuWvlDQ7wDCsIlA1Stq3GXQosiOx3pMer_tKI5q1MDup3iK8zeqFKKkuWVDwGRDiut56a2uDcY6f-w5np33bJR5nRBnst6xYnXQk/s200/IMG_1533.JPG" width="200" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Det er derfor jeg har bestemt meg for å fortsette
det jeg har begynt på. Jeg må forsøke å kanalisere dette onde over i noe godt.
For det er på en måte NÅ det gjelder. Selv om det gjelder igjen. Og igjen. Og
igjen. For alltid. Tror jeg. Men det er NÅ. NÅ må vi ta frem kjærlighten igjen. Svare hatet med kjærligheten. Vise omsorg. Bry oss! NÅ! Det er nå jeg skal sende en ekstra tekstmelding. Invitere
på kveldsmat. Ringe. Lage kaffe. Sende lys. Tenne lys. Jeg skal bry meg. Ikke
bare om de som trenger det mest. Også de som lider fordi de er som meg. Fordi
de velger å se. Fordi de på en måte må se frykten i øynene. Jeg håper det kan
hjelpe meg til å ufarliggjøre det hittil har føltes farlig. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6gAVWKkSlIt4uxIUc-Sndpj4or55txc_Rr5-__pSjd-qXpqFwvR0btX2XyS27TiGZ1tl41Dnx3FIx3UCWR1XDp9bHzUud6b1Kd_zZNnbafkR_iA66hkJrhE-Wvb1GjZx1ZRsO4-YNLVyo/s1600/IMG_1530.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6gAVWKkSlIt4uxIUc-Sndpj4or55txc_Rr5-__pSjd-qXpqFwvR0btX2XyS27TiGZ1tl41Dnx3FIx3UCWR1XDp9bHzUud6b1Kd_zZNnbafkR_iA66hkJrhE-Wvb1GjZx1ZRsO4-YNLVyo/s200/IMG_1530.JPG" width="200" /></a></div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-42834277210426554682012-04-02T07:49:00.001-07:002012-04-02T07:49:02.334-07:00Han elsker meg<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimGEFHqb339UKTisQvCMpS_WsBHz1lfvboc_ymC9023lCqFMugMXavVCROcXTRyE73mpBpQz4eMVF7HHjTK-7i_-yXOVaJy_w2Wr_hHn6DGozx6EhbKL0ShrXANY3waHfr-sEjxrhmd8Ns/s1600/IMG_1676.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimGEFHqb339UKTisQvCMpS_WsBHz1lfvboc_ymC9023lCqFMugMXavVCROcXTRyE73mpBpQz4eMVF7HHjTK-7i_-yXOVaJy_w2Wr_hHn6DGozx6EhbKL0ShrXANY3waHfr-sEjxrhmd8Ns/s400/IMG_1676.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri;">Han bryr seg ikke om jeg har kjøpt med splitter nye bukser.
Om jeg kjører en flott bil eller om sofaen er av det trendy slaget. Han bryr
seg ikke om bustehodet mitt når jeg står opp om mårran. Eller om jeg vaser i
pysjamas en hel dag. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Alt han krever er å
få elske meg. Og det gjør han, mest av alt.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Han blir desperat og frykter at jeg aldri vil komme tilbake når jeg
drar. Han blir inderlig <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>glad for å se
meg igjen. Enten det har gått fem minutter eller to uker. </span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtqRCju5NtJO1nzZs9WYQ9wj-k5EeE6Nb_ORhejgt6XtoAQNrN1pbNJtAFFIIF8YVQuftgM6at3Qw1CGztdzL9tsySN5c1YdVBiLg_zB0TJeh0qqSWhrBjqdXUJvS8lnoz6JlMYkbEy8Aa/s1600/IMG_1634.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtqRCju5NtJO1nzZs9WYQ9wj-k5EeE6Nb_ORhejgt6XtoAQNrN1pbNJtAFFIIF8YVQuftgM6at3Qw1CGztdzL9tsySN5c1YdVBiLg_zB0TJeh0qqSWhrBjqdXUJvS8lnoz6JlMYkbEy8Aa/s320/IMG_1634.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Han gjør meg eitrende
forbanna når han ikke hører på meg. Men jeg elsker han tilbake når han sitter
og ser meg dypt inn i øya. Med en forståelse som ingen andre har. Fordi hans
høyeste ønske i livet er å få være glad i nettopp meg. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIjD1Es5o3EZSnvOt5CmUC0uO8tqOpQx8fCkQX7FCnVQh5TNuGSImZBYpzRibrlxeywHHSIs9-BH0gxit05Wf-v7_04aZVC6XbWPtvpY2XmBUn3_dbG2nCHyEzOqg3dHlodt6qHSpRByiY/s1600/IMG_1642.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIjD1Es5o3EZSnvOt5CmUC0uO8tqOpQx8fCkQX7FCnVQh5TNuGSImZBYpzRibrlxeywHHSIs9-BH0gxit05Wf-v7_04aZVC6XbWPtvpY2XmBUn3_dbG2nCHyEzOqg3dHlodt6qHSpRByiY/s320/IMG_1642.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri;">Vi har i grunn en del å lære av Benny og andre hunder. Vi
burde lære oss at det ikke er utseende eller hva vi eier og har som gjør oss
til de menneskene vi er. Vi burde legge fordommer til side og åpne opp døra for
å finne ut hvem det er vi virkelig snakker med eller om. Hunden krever ikke mye
tilbake. Vi vil helst ha alt. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0K5RY3eHyTbYt9Gsb8wWPhD4g_WdTuTFJtmFrBd2S80FSHkvT84eoiMv5lczGE11TWZJgjt6IrUBeu9-nHoj5PrsKTE4v3BmINvHvjkaPwM8pFlTrv2kBaf4pH9eY_SU70S-HRcFwhSvQ/s1600/IMG_1653.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0K5RY3eHyTbYt9Gsb8wWPhD4g_WdTuTFJtmFrBd2S80FSHkvT84eoiMv5lczGE11TWZJgjt6IrUBeu9-nHoj5PrsKTE4v3BmINvHvjkaPwM8pFlTrv2kBaf4pH9eY_SU70S-HRcFwhSvQ/s320/IMG_1653.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Overgangen var gigantisk da vi gikk fra å være labrador
eiere i 13 år til å få en liten spretten parson i hus. Han som i dag fyller 8
år er sin egen sjef og sjel. Han hører ikke på de fleste og han går fullstendig
sin egen vei. Han tror han er vakreste, størst og sterkest i verden. Han er
ikke redd for noe. Selv ikke en elgku med to kalver skvetter han av veien for.
Det har jeg sett. Men hvem vet, kanskje han slet seg på tur den dagen for å
passe på meg. For jeg er det viktigste i hans liv. Jeg tror Benny ville ha gått
i døden for meg. Uansett hvor sinna han gjør meg. Samme pokker hvor mye kjeft
han får, så elsker han meg. Høyere enn seg selv.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXYxojcC2EyA7r021C0X6hmAc7U305J1MVcL74N-by7HNkmLBygs1XlNubSNfRwkv46GJNrGGZyVkmy8Ux1iWQWq_7C11sAYjvwA0RSHuNTxxw9zgawPh47KFlwcuoQY5RZEAxOnc_Y2EA/s1600/IMG_1663.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXYxojcC2EyA7r021C0X6hmAc7U305J1MVcL74N-by7HNkmLBygs1XlNubSNfRwkv46GJNrGGZyVkmy8Ux1iWQWq_7C11sAYjvwA0RSHuNTxxw9zgawPh47KFlwcuoQY5RZEAxOnc_Y2EA/s400/IMG_1663.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-68578504777781377862012-03-25T06:37:00.001-07:002012-03-25T06:37:41.838-07:00Årets farge- Det er grønt det!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8k3O9qaRzKvVm2ExJCm8FylO-sxByazegdKkTGuecXbC7sBLYyU2oYeY8qatG1QsFYuXNPZR6o6puZsW-vMt-XShKleSaTRDSJJ_cAcXsMhP9VoOvcr66s2AvXG_Gd5XU7sxUn-Qh19VJ/s1600/IMG_1477.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8k3O9qaRzKvVm2ExJCm8FylO-sxByazegdKkTGuecXbC7sBLYyU2oYeY8qatG1QsFYuXNPZR6o6puZsW-vMt-XShKleSaTRDSJJ_cAcXsMhP9VoOvcr66s2AvXG_Gd5XU7sxUn-Qh19VJ/s400/IMG_1477.JPG" width="400" /></a></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjdt9vbvVvlmKcGjV33KQkVC1fZ9Lv__p5moDRvohFfCcGLjCpoWRg9CwpLZCZdcmr5Kpa3E6ww-uQFTjz0IQP4BBcRoJoe_TxHKxyKDz5YnilWxblfrMvrgnZ9W-oAA12LVu61awuRZt4/s1600/IMG_1541.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjdt9vbvVvlmKcGjV33KQkVC1fZ9Lv__p5moDRvohFfCcGLjCpoWRg9CwpLZCZdcmr5Kpa3E6ww-uQFTjz0IQP4BBcRoJoe_TxHKxyKDz5YnilWxblfrMvrgnZ9W-oAA12LVu61awuRZt4/s200/IMG_1541.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det ferdige ressultatet</td></tr>
</tbody></table>
Det har i allefall Fargeriket bestem- det med grønt altså... Kunne vel ikke tenkt meg grønne vegger men å male litt gamle og slitte møbler i grønt, det har jeg gjort før. I høst tok jeg frem det gamle hjørneskapet etter svigermor. Et sånnt som ALLE har eller har hatt. Ovalt i fronten og med gullramme rundt vinduet.. I mørk teak. Det ble ettervert grønt etter å ha testet ut tre forskjellige farger. Med litt klatting, pussing og skifte av knotter ble det vakkert igjen. det så gammelt ut. Jeg hadde bestemt meg for farge, det tok bare tid å finne den rette. Derfor endte jeg opp med tre prøvebokser. Nå har jeg gjort det samme med det gamle radiokabinettet. Det tar tid, men får sin egenart etter først grunning, før de tre fargene påføres i lag etter lag. <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9-874QPNZ-f_3I-w845BsEE62kVP2rRMofdPl02ko0tcoCW6ovxq_UOBeRV6uUMks6yNq3p48Uk-kUv45T_r-82AQWsLn_nRV9oDo1BkQgltDwtyGI_smhjnhidoCYT7f_vOxCvnPFEK7/s1600/IMG_1468.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9-874QPNZ-f_3I-w845BsEE62kVP2rRMofdPl02ko0tcoCW6ovxq_UOBeRV6uUMks6yNq3p48Uk-kUv45T_r-82AQWsLn_nRV9oDo1BkQgltDwtyGI_smhjnhidoCYT7f_vOxCvnPFEK7/s200/IMG_1468.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sånn så det ut til å begynne med</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-VXppCJXa6FDv19OxFM_Mi4YaGagHbltX6IL674ZWDKyRcVtnca6XLEvWxHYyIKiM6VyEL-ijdJvPpYzndkFD0XeiEWN4Kg_ogY4GyofVYb-5S6bX8IEKVuqLX447D22mNzLYNtk0sro9/s1600/IMG_1472.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-VXppCJXa6FDv19OxFM_Mi4YaGagHbltX6IL674ZWDKyRcVtnca6XLEvWxHYyIKiM6VyEL-ijdJvPpYzndkFD0XeiEWN4Kg_ogY4GyofVYb-5S6bX8IEKVuqLX447D22mNzLYNtk0sro9/s200/IMG_1472.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Etter et lag med grunning</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglzbonjglcGt6XlrAZkjU6O5s1lIrKfUwVlTbuq_wzRSW4zgcGgDNHQel4axbEZh2s3jWT7wY96YSuFW3YjuuVJyV7du-Vw1R-UPoNd-AQZrjbYpUyTwENHNt1Yh_gx-PQLmdmeRHnd3Mp/s1600/IMG_1474.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglzbonjglcGt6XlrAZkjU6O5s1lIrKfUwVlTbuq_wzRSW4zgcGgDNHQel4axbEZh2s3jWT7wY96YSuFW3YjuuVJyV7du-Vw1R-UPoNd-AQZrjbYpUyTwENHNt1Yh_gx-PQLmdmeRHnd3Mp/s200/IMG_1474.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Grønnfarge nummer 1</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgs3hewvsds5xJIreNEdMx32KuV6PH_aXCK5Ce18Uz04_vTfHM-SdffT0a4x-a2Tjb7Hnfk7Va62hMPTItMuOFLch5-ci2gDNogSv0gA2-Tk9Uq0qe0fW4QCZ-TrLdC-oB6CqjSso10HSZ/s1600/IMG_1538.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgs3hewvsds5xJIreNEdMx32KuV6PH_aXCK5Ce18Uz04_vTfHM-SdffT0a4x-a2Tjb7Hnfk7Va62hMPTItMuOFLch5-ci2gDNogSv0gA2-Tk9Uq0qe0fW4QCZ-TrLdC-oB6CqjSso10HSZ/s200/IMG_1538.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En mix av de tre grønne</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinMZNlu_KoFcwG93Wb5B7jNfreVI1iPYIxj7sguhqEp7H9jtrVRJxNC0SXSRGqcj_cJw2Zrbv7ZtRQDghOEfEQrq19_SHMHt0oZGBbPHlf3TxRF238bkJLEhrU1EH_O1by83tLX_sntPZK/s1600/IMG_1548.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinMZNlu_KoFcwG93Wb5B7jNfreVI1iPYIxj7sguhqEp7H9jtrVRJxNC0SXSRGqcj_cJw2Zrbv7ZtRQDghOEfEQrq19_SHMHt0oZGBbPHlf3TxRF238bkJLEhrU1EH_O1by83tLX_sntPZK/s200/IMG_1548.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En grønn bokstav i gangen</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFNVcUibfYs_u-LgONBpiboKBlnioIHli1RbHoi4VL7eNIrCsGY73u1CMPyC0xGrJdczo0qmhEUTfs_Gxx1_locJ4BZ9a3jz54Tt6NOOYTYMFsY16810X9kDgdunIjqMGeXYHpneh_NQrT/s1600/IMG_1550.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFNVcUibfYs_u-LgONBpiboKBlnioIHli1RbHoi4VL7eNIrCsGY73u1CMPyC0xGrJdczo0qmhEUTfs_Gxx1_locJ4BZ9a3jz54Tt6NOOYTYMFsY16810X9kDgdunIjqMGeXYHpneh_NQrT/s200/IMG_1550.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Grønne glass på kjøkkenhylla</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRfqnEwFGCn2xaOg3aaLtGrpwM7kBL_7a_hocg26kRtoPxL_GLDsFgVnkQdchEc0W2FWnBVpDro2RzqJQoe7nI9Gp_lZbV6_UGvHcNei_nlafjt9Db-601uNYs6nPsdB9FCjYpz2D3Csfj/s1600/IMG_1543.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRfqnEwFGCn2xaOg3aaLtGrpwM7kBL_7a_hocg26kRtoPxL_GLDsFgVnkQdchEc0W2FWnBVpDro2RzqJQoe7nI9Gp_lZbV6_UGvHcNei_nlafjt9Db-601uNYs6nPsdB9FCjYpz2D3Csfj/s200/IMG_1543.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Morsomt å matche med små detaljer</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvVd4tKldcLcc0WTx4ggYZAjTwe1namqIfMmFuL_WsH5SS3d5becNkwLDhdWt-o4_oVgRKWsI4SjD9_y3nn7kDdHPyH77c1CpBgHAktn4AcvJS-M4kNu1IMxt44rzWIeaph-e0kEtO0yNj/s1600/IMG_1542.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvVd4tKldcLcc0WTx4ggYZAjTwe1namqIfMmFuL_WsH5SS3d5becNkwLDhdWt-o4_oVgRKWsI4SjD9_y3nn7kDdHPyH77c1CpBgHAktn4AcvJS-M4kNu1IMxt44rzWIeaph-e0kEtO0yNj/s320/IMG_1542.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Flaskegrønne t-lysestaker i vindusposten</td></tr>
</tbody></table>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-58034132244717973912012-03-24T13:25:00.001-07:002012-03-24T13:25:58.412-07:00En helt spesiell dag...<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqZe-rq6MFKurVFyBkJpa5PpiHBNapfJ6jS84xyG3mBP4JtsXg8R8fCe0gVTdymJOCUHznUAhANbL3yTICd_zIR8EBJeXVvJlIy0dtBl4wLrhVjZq7kP0yDIp9Q_bpDmLzxzoVjrtTz7ZF/s1600/IMG_1500.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqZe-rq6MFKurVFyBkJpa5PpiHBNapfJ6jS84xyG3mBP4JtsXg8R8fCe0gVTdymJOCUHznUAhANbL3yTICd_zIR8EBJeXVvJlIy0dtBl4wLrhVjZq7kP0yDIp9Q_bpDmLzxzoVjrtTz7ZF/s400/IMG_1500.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utøya i vårværet.</td></tr>
</tbody></table>
I dag har jeg gått på kjærlighetstien. Mens sola sendte vårstråler på dens svinger og røtter. Omkranset av blåveis som har funnet veien opp av vinterdvalen. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2y18mm1nSLntJ6BxXTluq2U4wVIUSAFT5VjrxLXOaILe_mxcRYmvxpVLqlt_ss14APBKun-OcwEZQ0PLUiymWx7Lkd8uwQFX6o7O2pL3cLZwsjbz3D6Gmp6WxrgpQRootRSgZW4ec61yB/s1600/IMG_1501.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2y18mm1nSLntJ6BxXTluq2U4wVIUSAFT5VjrxLXOaILe_mxcRYmvxpVLqlt_ss14APBKun-OcwEZQ0PLUiymWx7Lkd8uwQFX6o7O2pL3cLZwsjbz3D6Gmp6WxrgpQRootRSgZW4ec61yB/s200/IMG_1501.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Våren har kommet til Utøya</td></tr>
</tbody></table>
Bena mine har tatt meg rundt en øy som har rommet så mye glede. Ungdomsforelskelser. Hånd i hånd. Nakenbad og kortspill til langt på natt. Helt til varmen og gleden ble brutt av det mest grufulle. Det stygge, onde, vonde. Skrik, redsel og smerte. Død..De tankene stengte jeg ute i dag. Jeg konsentrerte meg i stede om å se, men med en klump nederst i magen. For hver blomst og hvert lys jeg ser er de barna som ikke er her mer. Langs stien, ved stranden og inne i hus. De gjør vondt. Det var der noen døde.<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHk51vXdaAN0ZkpXUvRNKJ6yrRdQ0HnR16O8pxFIEE033bd8BbrDcBHdZhzBqLdjo6ia0Cn8EGPW3hJsBnna7JKXzoVAJ1PzxzB2ccmGOYSrwyocBs6gYRr59wZkBSpR5FGTpf7ugSxjV6/s1600/IMG_1514.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHk51vXdaAN0ZkpXUvRNKJ6yrRdQ0HnR16O8pxFIEE033bd8BbrDcBHdZhzBqLdjo6ia0Cn8EGPW3hJsBnna7JKXzoVAJ1PzxzB2ccmGOYSrwyocBs6gYRr59wZkBSpR5FGTpf7ugSxjV6/s200/IMG_1514.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Blomster og lys for Andrine</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDfer6jKlem4ilXgOyfc4-kYe7_fDEUJYdQ0S6bRhDIPp-T2wk_31P9TtnEcgahwzacY6sIipvPyqDzV1yBMiZ5htuBBlrqcnJxjBCGW86Hz5gGqgBoqKwHRqm686_-Mj3VvHPahLCFvmw/s1600/IMG_1513.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDfer6jKlem4ilXgOyfc4-kYe7_fDEUJYdQ0S6bRhDIPp-T2wk_31P9TtnEcgahwzacY6sIipvPyqDzV1yBMiZ5htuBBlrqcnJxjBCGW86Hz5gGqgBoqKwHRqm686_-Mj3VvHPahLCFvmw/s200/IMG_1513.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Brev fra de som savner mest</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Det sterkeste inntrykket gir likevel ferga MS Thorbjørn. Å gå ombord i den som skal ta meg ut dit gjør vondt fordi den fraktet en som aldri skulle ha vært der. <br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1aqbnjH2J19ZXJ3RloKbrNDMnoo6jO909BXJzKhIU3HjkI0DCqdYBwEuQCwej3wR1bZw9GnE-Btou32IZYGB18P4R2BBhnKMjhKb0NTV0yfuWoc8szewhM6_67eCy0Z9Gi2DNtdn_9VPJ/s1600/IMG_1534.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1aqbnjH2J19ZXJ3RloKbrNDMnoo6jO909BXJzKhIU3HjkI0DCqdYBwEuQCwej3wR1bZw9GnE-Btou32IZYGB18P4R2BBhnKMjhKb0NTV0yfuWoc8szewhM6_67eCy0Z9Gi2DNtdn_9VPJ/s200/IMG_1534.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg har sett den før- likevel ble det rart..</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSdg_CEnUFYFU7aRLOIyZTlzo5MxFKMgsMczQcd-nz5Rssn271Ije7JsgVuOqv2RdSlf4wojXE4q7oV0Al7pdbS4VG7m1Q4yoSLEI1SVItyR2wfMFxt5pZ3Qlmznk6mEA_RLOjkc-vpm5f/s1600/IMG_1535.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSdg_CEnUFYFU7aRLOIyZTlzo5MxFKMgsMczQcd-nz5Rssn271Ije7JsgVuOqv2RdSlf4wojXE4q7oV0Al7pdbS4VG7m1Q4yoSLEI1SVItyR2wfMFxt5pZ3Qlmznk6mEA_RLOjkc-vpm5f/s200/IMG_1535.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ga meg klump i magen</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Det sammen gjør synet av øya. Hjerteformet. Stille. Men så liten. Så mye mindre enn det jeg trodde. Avstanden til landsiden. Hva de må ha hørt og sett, mens de ventet på en redning. En redning som aldri kom til mange. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgstPVwSIKb2GYdVXGA32MkmyEhxzoxcnem07uykPP8hTxDDzE5H6bIwmWZIHcff93TpoylpiLLLH-qCBJSVZcClmo_DF8c_oEPQm3yu75Ydhk969pFv4bKiOqFxy4Jl66qO8ULcSasv3TH/s1600/IMG_1527.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgstPVwSIKb2GYdVXGA32MkmyEhxzoxcnem07uykPP8hTxDDzE5H6bIwmWZIHcff93TpoylpiLLLH-qCBJSVZcClmo_DF8c_oEPQm3yu75Ydhk969pFv4bKiOqFxy4Jl66qO8ULcSasv3TH/s200/IMG_1527.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vi fant Andrines sted</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVNRNVZFQaHpFmKkU1V03GxKAot-5G2q-rYC29zu63rceAEMzTKiQRccQdg6nYPckdgXyUxdrqprX_UmRjdkCeF3HkiOFvHY_RSuPMG4yQmQSc7_WIENB3DW0HroPowYk-c4GqLBG6Cj6g/s1600/IMG_1521.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVNRNVZFQaHpFmKkU1V03GxKAot-5G2q-rYC29zu63rceAEMzTKiQRccQdg6nYPckdgXyUxdrqprX_UmRjdkCeF3HkiOFvHY_RSuPMG4yQmQSc7_WIENB3DW0HroPowYk-c4GqLBG6Cj6g/s200/IMG_1521.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Unni og Vilde vil stedfeste hvor Andrine var</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtra5mDmnUlNrx4HF2005tS7vInlrPwi50q3TECNA2ryd9-q7acgCEmmgiqFA93JRQ8i0-JCufIIsbVB57mydxo-uymR0fpF0UNVh2uEOUknN7VwSh2ryMp_drOzBCnMm87UqZ_sVRhrkm/s1600/IMG_1512.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtra5mDmnUlNrx4HF2005tS7vInlrPwi50q3TECNA2ryd9-q7acgCEmmgiqFA93JRQ8i0-JCufIIsbVB57mydxo-uymR0fpF0UNVh2uEOUknN7VwSh2ryMp_drOzBCnMm87UqZ_sVRhrkm/s320/IMG_1512.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Unni på sydspissen. Avstanden til land virker så kort...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Men jeg har villet se. Jeg har ønsket det lenge. Jeg er glad for timene i sola. Aller best var det da vi gikk i land. Da Unni, som har mistet sin aller kjæreste Andrine, fortalte at hun kunne høre de forventnigfulle ungdommene. Gleden og latteren mens de gikk trappene opp fra fergeleiet. <br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOZwwsDjkHQGRMqeqx8SpWsW4cf5RSnuhG06LBJdo8Nek1qTryRAIuEQatUeSwBWPpBZltqiAKChkX933SzSWALJ4j5JGUgDiVvTS9v64LsZ7QDZGJ-4N3GPVbBw-h_y6TgYVrB5RVwHG8/s1600/IMG_1533.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOZwwsDjkHQGRMqeqx8SpWsW4cf5RSnuhG06LBJdo8Nek1qTryRAIuEQatUeSwBWPpBZltqiAKChkX933SzSWALJ4j5JGUgDiVvTS9v64LsZ7QDZGJ-4N3GPVbBw-h_y6TgYVrB5RVwHG8/s400/IMG_1533.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En trapp som har hørt så mye latter og glede</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcaauW6b7OnD-FgrcE67ocJTh-l89A-CsmEqk3tShtOw2-zWgBgu7oDB_R_jpZ36x7TuDp5IGLbu5mjNmSlLWgjLBf4f1C3rF3sACHTQdOVWWPKd94vpfB5JaaW9BH27GdVSiKtdzNLQ9X/s1600/IMG_1529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcaauW6b7OnD-FgrcE67ocJTh-l89A-CsmEqk3tShtOw2-zWgBgu7oDB_R_jpZ36x7TuDp5IGLbu5mjNmSlLWgjLBf4f1C3rF3sACHTQdOVWWPKd94vpfB5JaaW9BH27GdVSiKtdzNLQ9X/s200/IMG_1529.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her var det mange som gjemte seg</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGqw0Bw562cpPFHc-AcTbOVFk1B50_vzOPqUJFDYbv2a8JP9uEIwKjy5ymiV5G7vXIXFRxxElOWcvT5CCU0E3OLCFdaUeYVqSq7v9x6cGCO7zmtTZiAvzbfQ3nqLfQ92Op-UUvtB3pZdFP/s1600/IMG_1530.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGqw0Bw562cpPFHc-AcTbOVFk1B50_vzOPqUJFDYbv2a8JP9uEIwKjy5ymiV5G7vXIXFRxxElOWcvT5CCU0E3OLCFdaUeYVqSq7v9x6cGCO7zmtTZiAvzbfQ3nqLfQ92Op-UUvtB3pZdFP/s200/IMG_1530.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Formet som øya</td></tr>
</tbody></table>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-1672419581908270174.post-63826436690225113392012-03-20T13:45:00.001-07:002012-03-21T09:17:58.030-07:00Laget i mitt hjerte<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihcWNWiqhCnzL1bXR6S7jX0Z-8aMFKPta3ZRjZ4lDawz8LfSp62NENtLDRzR94ohQf2UBFKbYaaL5FsYyOG2PoSNNLx3c7nP-XsAW2WZTfGaQW1AxDPnAKY38uiS-e4coSc_BmTiMEOl8i/s1600/IMG_1448.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihcWNWiqhCnzL1bXR6S7jX0Z-8aMFKPta3ZRjZ4lDawz8LfSp62NENtLDRzR94ohQf2UBFKbYaaL5FsYyOG2PoSNNLx3c7nP-XsAW2WZTfGaQW1AxDPnAKY38uiS-e4coSc_BmTiMEOl8i/s400/IMG_1448.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ballen er virkelig rund</td></tr>
</tbody></table>
Jeg er ingen fotballfantast... og det til tross for at jeg viet 12 år av mitt yngre liv til å stå mellom to stenger og sørge for at ballen ikke gikk i mål.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqrF8atJFfZq5G1OUAH2FTzdpJwH-9s1drgEDCToFaYdC6x7cJoT4iDaDy5SuBIjz4EaRt2MjYs7Z8g1D3iyqfPWh-6EG70PBbFR6T7EcHtkAu20RoO1d_zk62Vwl9M9JgP4ICoCPCF12Q/s1600/IMG_1444.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqrF8atJFfZq5G1OUAH2FTzdpJwH-9s1drgEDCToFaYdC6x7cJoT4iDaDy5SuBIjz4EaRt2MjYs7Z8g1D3iyqfPWh-6EG70PBbFR6T7EcHtkAu20RoO1d_zk62Vwl9M9JgP4ICoCPCF12Q/s200/IMG_1444.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">oppmerkinga er alltid klar</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6fgtaCcNywt4rWIgB4RNSsdjWdloctRHPlEve6YI8A-YQl7HY7R1OqDzFL9lHsC4UXJKZxt4NrY5UGiOV70Q7PEGFjeeybpobofyY9ZRKPO1Q5x2BSgfgEh167460CFOnXzAE5QHOCTt2/s1600/IMG_1442.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6fgtaCcNywt4rWIgB4RNSsdjWdloctRHPlEve6YI8A-YQl7HY7R1OqDzFL9lHsC4UXJKZxt4NrY5UGiOV70Q7PEGFjeeybpobofyY9ZRKPO1Q5x2BSgfgEh167460CFOnXzAE5QHOCTt2/s200/IMG_1442.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">kunstgress er alltid gønt</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jeg lengter ikke til tippeligastart om våren. Jeg følger med, men med et halvt øye og holder meg oppdatert for de jeg må. Laget i mitt hjerte heter Greåker og består av gutter født i 2001. <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLvKWzlI5SlbmjmTfEsCzJgl2goTiQkPcVgjZaiugQisE9CD630Nwl2-lPfARaW4sRqSd1kpdV6_-astESJpOVZh9HQ_VA26TL53pOVeoSXiC2v-1Mu7GAHnqHjgiyRfFTQ5JNlt1w57yA/s1600/IMG_1455.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLvKWzlI5SlbmjmTfEsCzJgl2goTiQkPcVgjZaiugQisE9CD630Nwl2-lPfARaW4sRqSd1kpdV6_-astESJpOVZh9HQ_VA26TL53pOVeoSXiC2v-1Mu7GAHnqHjgiyRfFTQ5JNlt1w57yA/s400/IMG_1455.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klar til avspark</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Resultatorienterte ja, men de kaster ikke vannflasker veggimellom eller kjefter på dommern og banner så det lyner når de går på et tap. De er nemlig vant til å tape. For dem er en seier like jevt som å vinne tippeligaen. Gledesscenene er ubeskrivelig. <br />
<br />
<br />
I kveld var den en av de siste treningskampene før seriestart. Vi sluttet å telle baklengsmål. Det var tross alt BARE trening. Linus kjedet seg- DET kommer han til å gjøre i mange 2x30 fremover...<br />
På sidelinja står jeg og tar meg i å roper høyere enn trenern. Jeg gleder meg til å tilbringe timer på banen ved vakre Visterflo. <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-5Fh0CBP0Vr86zgg7OoXQUxgX9iFRvrTTuo7wxNvwz0sreDcV3Jms1uI-9QX7x8BqyzMTQtWslvDDB6yypsjjoJqyx1m6bt04EC5FbW9wB5c6Xwx0TzGm9OAe9RnL2m8iMUM4ZvYlbWBx/s1600/IMG_1459.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-5Fh0CBP0Vr86zgg7OoXQUxgX9iFRvrTTuo7wxNvwz0sreDcV3Jms1uI-9QX7x8BqyzMTQtWslvDDB6yypsjjoJqyx1m6bt04EC5FbW9wB5c6Xwx0TzGm9OAe9RnL2m8iMUM4ZvYlbWBx/s200/IMG_1459.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tilskuer i 2x30</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhALTppUit0Vaq_nazNdfdumnElihsVIlBWmZlePUugNXgotymafzjnPqppDq7nIT7UTWT9i44s8FTOdBap6AVOgCLrCFGdpf87b7KeUJAtSIdVxx1uVS4Cj2yMDFwqt8d1k-K35aSGxCek/s1600/IMG_1432.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhALTppUit0Vaq_nazNdfdumnElihsVIlBWmZlePUugNXgotymafzjnPqppDq7nIT7UTWT9i44s8FTOdBap6AVOgCLrCFGdpf87b7KeUJAtSIdVxx1uVS4Cj2yMDFwqt8d1k-K35aSGxCek/s200/IMG_1432.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vakkert ved Vister</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Det er på Moa det skjer denne våren og sommeren! Jeg skal heie på nummer 15, men ikke bare på han. For det er dette som er fotball for meg.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqTTiQs15v-t5hWPfC3KQPL9tMANfunBSNFjB1uMcHb_jqkYhnQ-TYplXkJ09sq-pVCLCa8_3m0BG9iJgzTY32TpGAE_SeYofuKtxkoAICjIz5WQ6m9_4t4hdXdcb7BDBlHN7qPVdZUhkP/s1600/IMG_1456.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqTTiQs15v-t5hWPfC3KQPL9tMANfunBSNFjB1uMcHb_jqkYhnQ-TYplXkJ09sq-pVCLCa8_3m0BG9iJgzTY32TpGAE_SeYofuKtxkoAICjIz5WQ6m9_4t4hdXdcb7BDBlHN7qPVdZUhkP/s400/IMG_1456.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spiller nummer 15 er min favoritt, men jeg heier på alle</td></tr>
</tbody></table>cathrinehttp://www.blogger.com/profile/15308542111800703614noreply@blogger.com2