mandag 2. april 2012

Han elsker meg



Han bryr seg ikke om jeg har kjøpt med splitter nye bukser. Om jeg kjører en flott bil eller om sofaen er av det trendy slaget. Han bryr seg ikke om bustehodet mitt når jeg står opp om mårran. Eller om jeg vaser i pysjamas en hel dag.  Alt han krever er å få elske meg. Og det gjør han, mest av alt.  Han blir desperat og frykter at jeg aldri vil komme tilbake når jeg drar. Han blir inderlig  glad for å se meg igjen. Enten det har gått fem minutter eller to uker.


Han gjør meg eitrende forbanna når han ikke hører på meg. Men jeg elsker han tilbake når han sitter og ser meg dypt inn i øya. Med en forståelse som ingen andre har. Fordi hans høyeste ønske i livet er å få være glad i nettopp meg.


Vi har i grunn en del å lære av Benny og andre hunder. Vi burde lære oss at det ikke er utseende eller hva vi eier og har som gjør oss til de menneskene vi er. Vi burde legge fordommer til side og åpne opp døra for å finne ut hvem det er vi virkelig snakker med eller om. Hunden krever ikke mye tilbake. Vi vil helst ha alt.


Overgangen var gigantisk da vi gikk fra å være labrador eiere i 13 år til å få en liten spretten parson i hus. Han som i dag fyller 8 år er sin egen sjef og sjel. Han hører ikke på de fleste og han går fullstendig sin egen vei. Han tror han er vakreste, størst og sterkest i verden. Han er ikke redd for noe. Selv ikke en elgku med to kalver skvetter han av veien for. Det har jeg sett. Men hvem vet, kanskje han slet seg på tur den dagen for å passe på meg. For jeg er det viktigste i hans liv. Jeg tror Benny ville ha gått i døden for meg. Uansett hvor sinna han gjør meg. Samme pokker hvor mye kjeft han får, så elsker han meg. Høyere enn seg selv.

2 kommentarer:

  1. Å elske utan forbehold, må vere det største! Vi menneske har mykje å lære der....<3

    Unniklem til deg og Benny <3

    SvarSlett
  2. Det har vi Unni <3

    Klem fra meg og Benny <3

    SvarSlett