mandag 11. juni 2012

Hva tenker dere nå?


Hva tenker dere nå Torgeir Husby og Synne Sørheim? Hva tror dere nå, når deres teori om mannen som har påført så mange så mye sorg og lidelse plukkes fra hverandre bit for bit. Kritiseres. Ignoreres. Slaktes. Dag ut og dag inn. Blir dere selv usikre. Frykter dere at dere har tatt feil. Hvordan kom dere egentlig frem til deres konklusjon? Var dere for raske? Fikk dere oppdraget FOR fort? For kort tid etter at han i halv annen time gikk rundt og drepte uskyldig ungdom på en øy uten gjemmesteder. Tenk om dere BARE hadde funnet ut det, som så mange andre nå mener at de har,at han var tilregnelig?

Da hadde denne rettsaken vært mist to uker kortere og det hadde handlet om det den egentlig burde handle om. De flotte ungdommene som ikke er her mer. De som savner dem. Som ALDRI får de tilbake igjen. Som lengter så inderlig at de kunne ha gravd dem opp igjen av jorden med bare fingrene. Bare for å få en siste klem. Et siste ord. Sagt farvel. Hørt dem løpe i trappa. Ledd. Grått. Smilt. Med dem. Dette handler om de som daglig minnes på hva de egentlig burde ha gjort. Det de gjorde når alt var som det skal være. Syklet til stranda i finværet på ettermiddagen. Spist brød med egg og kaviar. Planlagt og reist på sommerfeire. Som de alltid har gjort. Som de skulle ha gjort også i år.  Isteden sitter de og følger en rettsak som ikke handler om dem eller om de som var deres, men som er teknisk, klinisk og medisinsk. Om en gal mann som ikke er så gal at han ikke visste hvor galt det var det han planla og hvor så mye verre det er det han har gjort.  


Men gremmes dere Husby og Sørheim? Slik som han gremmes? Sitter dere urolig. Som på knappenåler.  I stolene i rettsal 250. Tviler dere på dere selv og det dere har konkludert med slik han gremmes over det som blir sagt. Uansett blir det nesten uvesentlig og det mest vesentlige for meg. Det er ikke disse vitnene. Disse dagene. Disse orden jeg vil huske. Det er beretningene om å ligge i andres blod. Først varmt. Så kaldt. Å bli skutt gjennom hendene. Frykte. Flykte. Løpe for livet. Svømme. Overleve. Død. Så mange døde. 77 obduksjonsrapporter. Minneord. Dødelig. Hodet. Det er de ordene som har brent seg fast. Sammen med et uliderlig savn over bunadskjorter som ikke ble strøket. Konfirmasjonsgjesten som aldri kom. Taler som ikke ble holdt. Lys. Blomster. Gravstøtter. Klærne som aldri ble kjøpt. Brødskivene med egg og kaviar som aldri ble spist. Den som aldri kom hjem. Som aldri kommer hjem. Dere får ikke ta fra meg og så mange andre hva dette egentlig handler om. ALDRI. For det handler ikke om han. Det handler om dem. De som skulle ha vært her nå, men som ALDRI kommer hjem.

6 kommentarer:

  1. <3<3<3 ja er de 77 som aldri kom hjem det handler om

    SvarSlett
  2. Ja, det er det det handlar om<3<3<3 Og alle dei som skal leve vidare, og som å slit med å normalisere liva sine. Det handlar om å orke å leve vidare, trass i massemordaren som har rasert så mange liv!

    Det handlar ikkje om han som skal leve bak lås og slå på ein eller annan måte. Det skal ikkje handle om innkjøpt sosial omgang til han, om kva som er det beste for han eller ikkje!

    Det handlar om at alt skal bli til det beste for dei som er igjen, det m å handle om det!!! Og det handlar om at vi a l d r i skal gløyme alle dei som blei drept og som vi saknar så inderleg, kvar time av kvar dag og natt <3<3<3

    Unniklem <3

    SvarSlett
  3. Kan ikke bli mer enig. Dette jippoet er tatt helt ut av sammenheng. I dag skulle sønnen til mitt søskenbarn ha feiret sin 18-årsdag. Og jeg vet det ville ha blitt litt av en feiring. I stedet må mor, far, brødre og bestemødre gjennomgå et mareritt, hver eneste dag. Med synet av denne bestialske rovmorderen som en mørk og tung skygge. Hvis det norske samfunn er villig til å bruke enorme summer på. Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke.
    Sigrun Halsen Husdal

    SvarSlett
  4. Kjære Sigrun!
    Jeg antar at det er Sondre du skriver om... Har sett bildene på facebook... og det gjør bare vondt... rettferdigheten kommer ALDRI til å seire i denne saken.. noen kommer ALLTID til å savne... jeg savner med dere... og prøver å gjøre en forskjell ved å skrive om det...de varmeste klemmer <3

    SvarSlett
  5. Ja, d er Sondre.. Så ufattelig vondt for de nærmeste. Hver eneste dag. Takk for at du skriver om d vonde. På en måte alle forstår. Og kan være enig i. Du er nok både klok og innholdsrik. Jeg følger deg m glede og forventning. Keep it up:) Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig tilbakemelding <3 Ta vare på hverandre! Jeg kjenner at jeg, en uteforstående som i løpet av det siste året har fått bli kjent med så mange flotte mennesker.. gjennom bloggen og på andre måter, er spent på morgendagen.... og vet ikke om jeg en gang klarer å følge aktors prosedyre på tv... Jeg er så redd mange blir skuffet.. For det er det jeg tror mange blir dersom de to advokatene ikke har skiftet mening i spørsmålet om tilregnelighet.. Klem

      Slett