Hotell Vetabekkveien

Jeg er glad i mat og jeg elsker å lage mat. Å samles rundt et bord med god mat og drikke er liksom litt av livet for meg. Samtalene. Historiene. Latteren. Alvoret. Ved vårt lange spisebord henger et hjemmelaget skilt. Det er laget av en gammel planke som trolig har ligget her siden huset ble påtenkt.. på den står det: Sit long- talk much- laugh often... Vi GJØR det ofte, med familie og med venner. Det blir gjerne mer enn en rett når vi innviterer venner til å dele mat med oss. I hverdagen kan det bli enda fler når fem mennesker i alderen 4 til 45 skal bestemme menyen mellom treninger, fritidssyssler og jobb. Så langt i ettermiddag har jeg "laget" tre middager... for ja jeg innrømmer det.. Jeg tyr til de enkle løsningene når syslene ikke gir meg noe valg. Fjordland og Findus funker fint når 10- åringen skal på trening før de fleste har rukket å kommet hjem fra jobb og har lyst på laks. Eller når 15- åringen nettopp gikk inn døra etter endt trening og ønsker fiskegratteng... Værre er det med han på 4, som egentlig aldri vet hva han vil ha. Han vil ha alt og ingenting på en gang- han liker alt og ingenting på en gang. Men det er ofte sånn at: -Hmmm var det nachos med ost eller amerikanske pannekaker? I dag ble det først pannekaker og nå har han sendt inn en bestilling på nachos- uten salsa men med ost... på komfyren står ferdigkokt ris og kylling indrefilleten hviler fortsatt på fjøla. Hellstrøm hadde trolig ikke likt denne formen for hotell og restaurantdrift- men jeg liker Hellstrøm. Jeg tar han frem i helgene når det ikke skjer noe annet enn at vennene fyller restauranten og det lange spisebordet i Hotell Vetabekkveien.

Min egen blogg

Dette burde i grunne være en hilsen til Eva. Hun har sagt det så lenge. - Cathrine, du MÅ begynne å blogge. Du formidler jo så mye og tenk hvor mye mer du får plass til på en blogg... Kanskje det, har jeg tenkt.. Men det er jo så mange som blogger.. Vil noen lese meg? Vil noen se mine bilder? Lese mine matoppskrifter og høre om alt det rare barna mine gjør og sier? Det får jeg ikke vite før nå. For nå har jeg tatt skrittet og bestemt meg. Uvitende om at det finnes millioner av muligheter. Farger, fonter, bakgrunn, bilder... Hva velger jeg? Jammen godt det kan endres underveis. Jeg er ved et veiskille i livet. Jeg har vært ved det skillet i det siste halve året- Men nå går veien videre. Hvor vet jeg ikke helt enda, men sånn er det vel når man ender opp et sted hvor veien deles i to. Det viktigste er å velge den rette veien.