 |
| Bryggepromenaden i Fredrikstad en tisdag formiddag |
Jeg suser av gårde forbi husvask, bilvask, trappevask og
asfaltvask. Mellom lekende katter og løse hunder. Kjenner duften av bråtebrann
og nykokt kaffe. Noens middag, andres gatekjøkken hamburgere. I gata har barna
funnet fargestiftene frem og bruker asfalten som blanke ark. Et hoppetau ligger
slengt. Hører lyden av trampolinehopp og skatebord som møter en tørr gate.
 |
| Ungene har funnet frem fargestiftene og bruker asfalten som blanke ark |
Latter og høye gledes hvin. Alle smiler mens
ettermiddagssola farger himmelen like rød som mine nye joggesko. Gjennom headsettet synger Vinni om at det er på tide på
tide på tide å stå opp! En i gul overdel og tights passerer meg- han har
dårligere tid. Jeg er akkurat i gang og må gjøre dette ofte før mine hjul
ruller raskere over vårveien. En dag mellom hvitveis langs en skogsti en annen
langs elva som ikke lenger er dekket av is. I helgen var den bare grønn. Nå har
den blitt lilla. Den møter meg når jeg når grusen foran utgangsdøra igjen.
Svett på ryggen- rød i kinna beundrer jeg vårens undre. Krokusen strekker seg
mot lyset. Jeg legger bena høyt og nyter
siste rest av vårdagen. Den har vært vakker. Årets første utelunsj ved Glomma.
Solbrente kinnben etter en time på verandaen.
 |
| Det finnes vel ikke sikrere vårtegn? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar