torsdag 2. februar 2012

Biff ala Julia Child

Jeg har latt meg inspirere av en film. Julia Child en av de mest kjente kokebok skrivende kvinner i verden og filmen om henne og ikke minst Julie som bestemmer seg for å koke alle rettene i Julias kokebok i løpet av et år mens hun blogger om opplevelsen. På grunn av Julia og Julie står nå en kjele Biff Bourguignon og putrer på ovnen. Det dunster rødvin over hele huset. Hele fire dl skulle det være i følge oppskriften,og når man lager noe fransk for første gang da avviker man ikke en ml fra oppskriften. Selv ikke på handlerunden med handlelappen sirlig nedskrevet til minste detalj. Til og med panchettaen fikk jeg tak i. Og persillerot. En grønnsak jeg aldri har benyttet meg av på kjøkkenet tidligere. Gulrøtter derimot har jeg nok av. Det må man ha tilgjengelig når en støtt og stadig får smellvakre middagsgjester med hvite rumper i hagen. De setter pris på litt annet enn brød, bare det skjæres i små nok biter. De har jo omtrent bare fortenner, stakkars dyra,og da var gulrøtter som kun var delt i to en vanskelig oppgave selv for han store av dem som har fått horn i løpet av vinteren.
I filmen sovner Julie mens hun venter på at hennes franske gryte skal koke seg ferdig. Det ga et heller elendig, tørrkokt og svidd Bourguignon- resultat. Derfor har jeg planer om å holde meg våken. Ikke en gang en liten lur på sofan. Jeg er stadig borte og lukter, smaker og sjekker at ikke noe blir svidd i bunnen. Det er nemlig i følge min kokkelerende onkel en krise dersom det skulle skje. Det sa han da vi feiret hans 50 års dag med hjemmelaget biff stroganof. Fantastisk godt og ikke brent. – Den lukta av brent ødelegger hele gryta, sa onkel. Den uttalelsen sitter klistra.
Men tenk om den ikke smaker godt- biffgryta til Julia. Etter en times handle runde, sirlig grønnsakskutting og fire dl rødvin som helt sikkert hadde smakt godt i et glass. Hva gjør jeg da? Godt det bare er meg og min til tider bedre halvdel til middag i dag. Da er det liksom ikke så farlig om det ikke ble som på film. Elegant og fransk! Men dersom det smaker like deilig som det nå lukter i hele huset da skal jeg driste meg til å lage en større porsjon neste gang vi får andre gjester enn de ute i hagen. Bon apetit!



5 kommentarer:

  1. Spennande! Blei det godt? Filmen om Julia og Julie er fantastisk fin, og med yndlingsskodespelaren min også, Meryl Streep <3
    Unniklem <3

    SvarSlett
  2. Elsker den filmen, men har aldri smakt retten .... Eva

    SvarSlett
  3. Julias biff smaker ALLTID fortreffelig- litt mektigere enn filmen..

    SvarSlett
  4. Men er det lov å ønske seg fargebilder av og til, eller er det uaktuelt på bloggen? Matbilder gjør seg i farger :-) eva n

    SvarSlett
  5. Det kommer Eva! Må bare ta de rette bildene!

    SvarSlett