mandag 6. februar 2012

Jeg melder meg herved ut....

Jeg har tenkt grundig over det jeg skal skrive nå for når jeg nå trykker på publiseringsknappen ødelegger jeg trolig en eventuell stor journalistisk karriere i en eller annet riksdekkende mediekanal, men so what. For meg har det blitt uviktig. Jeg vil ikke ha en sånn jobb, likevel. Jeg vil ikke være synonym med dyneløftere eller en av de som jubler når de får kloa i politiets etterforskingsmateriell for så å publisere det i det vide og brede både på papir og på nett. For jeg vet at de jubler. Gjennom mitt 20-årige journalistvirke har jeg vært der selv. Mange ganger. Jeg har jublet når jeg har ment at jeg har gjort et scoop.  Jeg sa høyt YES på bakrommet og gledet meg til sending da jeg hadde fått en person til å gråte i et tv intervju fordi jeg visste at det var "bra tv". Han hadde fortalt om en personlig tragedie. Jeg hadde ingen innvendinger imot å blåse opp og brette ut bildet av et kattelik som var tapet fast til en stolpe og påtent levende. Vi hadde oppfølgingsaker i ukesvis.  Men da jeg mange år senere ble bedt om å ringe opp venner av en helikopterpilot som styret i havet utenfor Horten. Da var det noe som sa stopp. Da visste jeg at dette skal jeg ikke gjøre mer. Det er dessverre mange nok av de som gjør dette med glede.
Mitt informasjonsbehov var stort etter den 22. juli. Jeg ville vite ALT.  Jeg ville finne ut hvem som var rammet, hvordan de hadde det og hva Norge gjorde for dem. DET var viktig for meg. Jeg hadde overhodet ingen interesse for hva som skjedde med morderen og hva han ville si. For meg er han fullstendig likegyldig. Det eneste jeg vet og trenger å vite om han er at han har frarøvet mange mennesker det kjæreste de har og at han skal bli straffet for det.  Dermed er mitt informasjonsbehov SÅ LANGT  fra det min yrkesstand pålegger meg å skulle ha.
Det er derfor jeg gremmes over det jeg lenge har kalt kollegaer. Jeg blir uvel og jeg sint. Så sint at jeg vurderte å gå ut og kjøpe en haug med riksaviser for så å brenne dem offentlig. Men det finnes dessverre ikke en eneste mediekanal som jeg kunne bedt om å komme for å dekke min lille demonstrasjon. Alle skriver om han og publiserer bilder av han som ingen vil se noe mer, fortsatt under påskuddet av mitt og alle andres informasjonsbehov.  
Uten noen form for sammenlikning minner dette mest om et sirkus ute av kontroll. Et sirkus hvor elefantene har rømt og hvor klovnen ikke finner den røde nesa si. Sirkusdirektøren har sagt opp i protest og trapesartisten har mistet sikkerhetslina si. Jeg har sett det før. En morder som av pressen nærmest fremstår og opphøyes til å være noe langt unna det han egentlig er. OJ Simpsons flukt på motorveien. David Toskas lusekofte glis etter Nokasranet.  Pressen selv sier at de ikke ønsker å videreformidle hans holdninger- men hvorfor viser de han da i det hele tatt? Hvorfor tar de bilder, hvorfor filmes det og hvorfor refererer de det han sier i et fengslingsmøte? Det blir for meg en selvmotsigelse som jeg gjerne skulle hatt en forklaring på. Jeg har også liten forståelse for de såkalte «ekspertene» Som til stadighet dukker opp i de forskjellige nyhetsstudioene. Hvorfor stiller de opp for å forklare dette mer? Tenk hvis de hadde nektet å møte- hvem skulle journalistene ha snakket med da? Hadde de hatt noe å snakke om bortsett fra slipsfarge, skjegg vekst og hårklipp?
I dag er det mange som ikke kan se tv- lese nyheter på nettet- eller følge nyhetssendinger. Sendinger som går og går og går i sløyfe lenge og mange ganger. I morgen kommer på nytt papiravisene og for meg er det ikke vanskelig å gjette hvordan forsidene vil se ut.
 Jeg er ikke direkte berørt av denne tragedien. Men jeg er langt fra uberørt.  Jeg ønsker ikke at folk jeg er glad i skal måtte oppleve helvete på jord dag ut og dag inn. Det gjør de og jeg er redd de skal gå til grunne. De har et sår som rives opp daglig fordi noen har pålagt oss dette informasjonsbehovet- som så mange av oss IKKE har. Det er lenge siden jeg var medlem av Norsk Journalistlag og nå melder jeg meg herved ut av pressestanden generelt.. Jeg er rett og slett skamfull og flau...

107 kommentarer:

  1. Takk for at du setter ord på det! Håper dette kan komme på trykk også!

    SvarSlett
  2. Takk Hilde! skal sende det til et utvalg sjefsredaktører pr. mail. hadde jeg tenkt. Men om det kommer på trykk... det er jeg vel heller tvilende til.. Dette dekker trolig ikke det informasjonsbehovet de selv dekker seg bak..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det samme har jeg ofte tenkt... godt skrevet

      Slett
    2. Tusen takk for at du setter ord på hva så mange av oss føler.

      Pressen har selvfølgelig et informasjonsbehov, men når de "melker" katastrofer utelukkende av pengehensyn, uten et fnugg av medfølelse for de som er berørt, da blir jeg bare illsint. Når en av de overlevende fra Utøya kollapser før fengslingsmøtet med Breivik, og Dagbladet slår det opp over to sider med et svært bilde av henne på vei ut av bygget...

      http://wordbyword.blogg.no/1328560758__se_ondskap_i_ynene.html

      ...da blir jeg bare ufattelig provosert.

      Husker jeg hadde en venninne som overlevde Hatlestad-raset i Bergen... hver gang det ble kraftig regnvær etter det, i lang tid fremover, viste media bilder fra Hatlestad, uansett hva det innebar av smerte for de overlevende derfra og deres pårørende.

      Slett
  3. TAKK!! Vi kan da spre dette videre!!

    SvarSlett
  4. Takk Cathrine <3
    Unniklem <3

    SvarSlett
  5. Takk! Jeg er etterlatt og setter stor pris på ditt konkrete og velskrevne innlegg! Hilsen en Mamma

    SvarSlett
    Svar
    1. sender deg en varm klem som takk for kommentaren- jeg tenker mye på dere.

      Slett
  6. Takk <3
    Klem fra en mamma som mistet en av sine umistelige skatter på Utøya<3

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker mye på dere Monica, og syns det er ille at dere utsettes for dette.. Jeg har som du ser liten forståelse for at dere utsettes! Klemmer tilbake

      Slett
  7. Jeg som ikke hadde noen tilknytning er møkklei, og tenker med gru på hvordan det er for alle som mistet noen. Takk for ett flott innlegg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for flott tilbakemelding! Tror vi er MANGE som er lei....

      Slett
  8. Så flott at du tar et slikt standpunkt - fantastisk modig. Tusen takk ! Hilsen tante til en av de fantastiske ungdommene som ble drept av denne grusomme mannen som nå får all den oppmerksomheten han ønsker i media og som gjør livet enda vanskeligere for de overlevende og etterlatte !!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skulle ønske flere sjefsredaktører kunne stilt seg på sidelinja av og til- og sett det de selv gjør og hvordan de gjør det. De bør også spørre seg selv- gjør jeg virkelig dette for å informere? Er dette viktig informasjon? Jeg er redd mange ville ha svart nei... Ta vare på hverandre! Det er det viktigste dere kan gjøre! <3

      Slett
  9. Det er ingen redaktører som tør å si høyt at de ikke liker denne mediedekningen for da mister de jobb, "berømmelse" og anerkjennelse. Feiginger spør du meg Orker ikke lese et ord om denne mannen, ser med gru frem mot rettsak og dekningen av den. Blir mye filmer og gode bøker på meg i de ukene. Fortsett å skrive Cathrine, vi er mange som er enige med deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ingen planer om å slutte- jeg har akkurat begynt:-)

      Slett
  10. Takk .dette var så bra.... <3 hilsen Rita,jeg mistet min nydelige guttunge der på utøya, og er en av de som ikke orker se nyheter eller aviser lengre ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Rita! Det rører meg dypt å høre fra dere som er så direkte berørt. Jeg håper dere blir passet på av hjertegode venner. Det kommer flere slike dager.. Og da er det viktig at noen holder rundt dere<3 varme klemmer.

      Slett
  11. Lisbeth Røyneland6. februar 2012 kl. 11:22

    Må bare kommentere litt til. Du gjør det litt lettere for oss etterlatte med innlegget ditt og at du skjønner. Mange har delt innlegget:-) Håper mange flere leser ditt flotte og ærlige innlegg! Masse klem fra Lisbeth Røyneland, Mamman til Synne (som ble drept på Utøya).

    SvarSlett
  12. Takk for at du setter ord på det mange av oss tenker, Cathrine! Du er modig som fronter journaliststanden - de som oppfører seg som en stor saueflokk mens de jakter som ulver, med opplagstall og fortjeneste i blikket. De kaller det nyhetsformidling, men det er jo ikke annet enn språksminke for sensasjonslyst. Jeg er mamma til en overlevende og har gruet meg veldig til denne dagen og til å måtte se den jeg ikke vil se. Jeg skulle ønske at du vant fram med tankene dine... stå på videre! Klem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig tilbakemelding og ja jeg vet hvordan det føles.. Jeg har kjent kikket det gir å vite at min sak havner på 1. Siden- adrenalinet var trolig til å ta og føle på blant de journalistene og fotografene som satt klare på tilhørerbenken i dag.. De sart der og håpet på at han skulle si og gjøre noe som gjør at deres sak blir den mest sensasjonelle.. Desverre...Klem til deg og!!

      Slett
  13. Takk igjen Lisbeth!! Det gjør meg godt å vite at min mening og mitt standpunkt betyr noe. Om jeg kan lette sinnet og hjertet deres litt har det jeg har skrevet her vært enda mer viktig også for meg. Varme klemmer<3

    SvarSlett
  14. Takk for mange sterke og flotte tilbakemeldinger. Jeg er bitte litt stolt, men dessto mer ydmyk over at så mange har lest og lagt igjen kommentarer. Det var viktig for meg å få skrevet dette blogginnlegget- derfor varmer det hjertet mitt ekstra mye når tilbakemeldingene blir så mange! Takk

    SvarSlett
  15. Kjære (får eg lov å kalla deg da?) Cathrine. Fann liken til bloggen din på facebook. Tusen takk for at du har satt ord på det som mange av oss føler og meiner. Kjem aldri til å slutta å tenkja på alle dei berørte rundt om i landet. Håpar dagen kjem då dei kan få fred. Lykke til vidare med skrivinga. Vi treng fleire som deg.
    Olaug

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Olaug! Så fint at du fant bloggen min og sendte meg en så hyggelig tilbakemelding! Det inspirerer helt klart til å skrive mer. Vi må ta godt vare på de som er berørt etter den 22. Juli! Det må vi gjøre lenge. Det holder ikke at vi var der i ukene etter, vi må være der nå, i morgen og i dagene som kommer!
      Klem Cathrine

      Slett
  16. Takk for et innlegg som varmer midt oppi alt det vonde vi står oppi nå. Under gårdagens fengslingsmøte var det medias mangel på respekt som såret mest - det sier litt. Igjen, til deg: Takk! ♥ Hilsen ei som mistet broren sin på Utøya

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjør meg inderlig vondt å lese det du skriver.. men jeg er glad for at jeg ga deg et bitte lite lys i mørket.. Tenker mye på alle dere. Håper at dere har mange rundt dere som tar vare på dere og sørger for at dere får glade øyeblikk i en tøff hverdag.<3 Klem

      Slett
    2. Stakkars deg. Jeg gråt mye med deg i sommer. Selv om jeg ikke kjente noen som tapte noen personlig, så kjente jeg en slags empati-som om det rammet meg. Hva skal du gjøre når du er ute og handler? Sende inn noen foran deg som kan snu alle aviser for deg? Klarert bane-så kan du gå inn...det var jo det man skulle hatt for å være litt ekstrem.

      Om sorgen har jeg lest i ulik litteratur at den tar ca 4 år-hvis den foregår normalt. Dersom det er et traume, slik som dette kan det jo ta lengre tid...Jeg håper ikke disse avisoppslagene traumatiserer deg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive for å la deg forstå at jeg er klar over at indre sår er verre enn fysiske sår.
      Jeg kan bare si at jeg tror på Gud. Jeg tror ikke det er en mening med det onde. Det bare er der. Jeg skal be for deg-at du kan få lys i hverdagen din-og at du kan få oppleve velsignelser.

      Slett
  17. Kjære Cathrine,

    Det er utrolig modig gjort hva du gjør! Dette er noe som forbauser og opptar den gjennomsnittlige nordmann i det daglige, og det gir et sterkt bilde av din integritet når du tar til motmæle mot din egen yrkesgruppe og dine egne kollegaer.

    Mens dine likemenn i mediebransjen har valgt å seile på fløten tar du et oppgjør. Du bærer frem et viktig budskap med en rugende stemme og blir på en måte pressens branndetektor. Måtte bare denne kommentaren nå frem også igjennom riksmedia.

    Med jevne mellomrom åpner man avisene for å finne urokkelige krav fra journalister og kommentatorer - "politiets innsats må granskes". Det er både nødvendig og viktig at nettopp det blir gjort, men hvem er det som gransker avisenes innsats?

    Når det blåser opp til storm rundt publiseringene trer alltid redaktøren frem og viser til sitt slitte uttrykk - "ansvar". Dem har et ansvar for å informere, dem har et ansvar for å stille kritiske spørsmål! Men har dem et annsvar for å innvadere? Innvadere andres menneskers liv som enda forsøker å få fotfeste. Innvadere vår hverdag med informasjon om gjerningsmannen som går langt utenpå hva vi behøver å vite.

    Er sannheten virkelig den at 22 Juli var det beste som skjedde i VGs (og pressen forøvrig) historie? En ufattelig nasjonal tragedie hvor redatørene så muligheter? Et år med forsider som selger til hele befolkningen.

    Er dem virkelig blitt så usympatiske og materialistiske at det overhodet ikke finnes noen grenser? Og med dem mener jeg oss; kundene som kjøper avisene og brukerne som klikker på nyhetssakene på nett. Ansvaret ligger hos oss alle.

    Raymond Engmark

    SvarSlett
  18. Hei Raymond!
    Takk for langt og gjennomtenkt svar! Og ja når journalister og redaktører ikke tar ansvar- da må vi gjøre det. Vi må slutte å klikke på sakene og kjøpe avisene. For det er den andre "unnskyldningen" som brukes imot oss sånn rent bortsett fra dette "ansvaret". Så lenge avisene selger kan de på en måte begrunne sitt "ansvar" om å informere, for de selger jo..Jeg mener å huske at da boka til Håvard Melnæs, "En helt vanlig dag på jobben" kom ut, sank opplagstallet til tabloidbladene, og da særlig hos hans gamle arbeidsgiver Se og Hør. Problemet er sammensatt: Det er mange nye og svært ambisiøse journalister der ute, de gjør, som jeg også gjorde, stort sett det meste for å få sin sak på førstesiden, for å finne den størte nyheten for så selv å skulle selge den inn. Man blir god til å spisse og tabloidisere hvis man vil oppnå ros-til slutt forsvinner skruplene fordi man føler at man må strekke strikken lenger og lenger for å oppnå de gode tilbakemeldingene. Men, en dag setter de seg kanskje ned og tenker gjennom hva de har gjort, akkurat som Håvard Melnæs gjorde for noen år siden og som jeg nå har gjort.

    Cathrine

    SvarSlett
  19. Marit Trønnes Lie8. februar 2012 kl. 01:47

    Takk for disse velskrevne ordene. Jeg har delt de videre. Mistet Elisabeth, og fikk Cathrine hjem skadet. Opplevde sirkuset på nært hold i rettssalen. Det var nesten mer skremmende med pressen enn å se gjerningsmannen. Det er viktige etiske perspektiv du tar opp her. Stå på videre.

    SvarSlett
  20. Takk Marit for tilbakemeldingen.
    Det er hyggelig men likevel vemodig fordi jeg skulle ønske at jeg ikke hadde følt at jeg måtte skrive dette. Men jeg har fulgt dette fra utsiden helt fra i fjor sommer og jeg syns overtrampene startet allerede der. Nå klarte jeg bare ikke å holde meg lenger. Bloggen opprettet jeg for en uke siden. Den skulle egentlig handle mye om ting som gleder, men jeg ser nå at det kommer til å bli så mye mer. Og så lenge mine betraktninger kanskje gir noen en klem eller i det minste et klapp på skulderen vil jeg nok måtte gjøre dette igjen og igjen og igjen. Dette sirkuset har desverre for deres del akkurat begynt..Det er lett å bli tråkket på både bokstavelig og fysisk når fotografene og journalistenes higen etter det beste bildet. Så stålsett dere.. hold sammen og ta vare på hverandre <3

    SvarSlett
  21. Endelig!
    Godt å lese noe som gir mening, og tusen takk for at du har forstått det , og setter fokus på det. Støtter deg fult ut , og det gjør mange med meg, (det vet jeg). Ja, hvor har det blitt av moralen, empatien, og ikke minst ansvaret hos redaktøren?, journalisten/fotografen?, som står bak artiklene/bildene. Når skal pressens ”Vær varsom” plakat gjelde, om ikke nettopp i slike alvorlige og grusomme hendelser, som for eksempel 22.juli. Hensyn til de skadelidende/ deres pårørende, (være seg kroppslig eller mentalt), burde ha førsteprioritet. Så alvorlige hendelser skal selvfølgelig ha bred, seriøs og god dekning, men det kan man gi ved fokus på Saken.> Vi…. har også i aller høyeste grad et ansvar (oss som ser på og som kjøper). Deler med glede denne ”linken”!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord og takk for at du deler! Det er foreløpig ingen avis som har villet dele dette... men det var ikke akkurat overraskende...

      cathrine

      Slett
  22. Godt skrevet, noe reaksjonene du har fått vitner om. Både etterlatte og oss andre er glade for at noen "tør" ta bladet fra munnen og fortelle hvordan det er. Dessverre er det ikke bare Se og Hør som ødelegger folks liv, men også de selvoppnevnte "vaktbikkjene" i både store og små aviser, også TV 2 da........
    Jeg har mange ganger lurt på om dette er informasjon jeg trenger når jeg har fått den ene tragiske og tåredryppende historien tredd nedover hodet.
    Men som du ser av reaksjonene, så er vi takknemlige for at du står fram. Bare synd at det kommer ungfoler etter deg som vil "gå over lik" for å finne det store scoopet.
    En god vinter, vår og fremtid ønskes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tilbakemeldingen. For meg fremstår store deler av pressen i denne aktuelle saken som tabloider. Når selv lokalavisene trykker bilder av og skriver om han som alle er lei av å høre om, det er da det det bør ringe en bjelle hos mer enn en redaktør. Hvorfor skal de videreformidle- Hvilet informasjonsbehov skal de dekke? De har i det minste kun de etterlatte og de skadelidende å tenke på. Eller en god lokal sak som heller bør vies den plassen! En god vinter, vår og fremtid ønskes tilbake.

      Slett
  23. Flott det du tar opp her. Det jeg ikke helt forstår er de som har opplevd dette helt inn på livet sitt og velger å selge sin historie gang etter gang.
    Vanskelig å forstå når mennesker ikke ønsker å hverken lese eller høre om ABB, men allikevel stiller pårørende villig opp i tv og selger sine historier til ukeblader.Synd men til og med i situasjoner som dette, er det pengene som rår.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei
      Jeg har ikke noe entydig svar på det du spør om. Jeg vet bare at flere stå frem i media for å forsøke å være en motvekt til alt det negative som skrives. Og de selger ikke sin historie. De har bevisst valgt det- og det syns jeg faktisk er flott! De belyser en helt annen side av saken. Jeg vet at de har fått mange positive tilbakemeldinger for det de gjør både fra pårørende og andre. Andre bukker nok under for presset. Det er nok mange som opplever at telefonen ringer ustanselig hver gang det er noe media mener at pårørende bør svare på. I denne konkrete saken er det derfor bra at man har fått en egen talsmann.

      Slett
  24. Takk for kloke og godt beskrivende ord. Jeg mistet flere unge venner på Utøya. Kjenner meg igjen i det store behovet for å vite hvordan ofre og pårørende har, og hadde, det. Få (om noen?) av de pårørende har solgt historiene sine, men tvert imot hjulpet flere av oss i en tung sorgprosess.
    Pressens fasinasjon av ABB er helt uforståelig. Selvfølgelig vil vi vite noe om ham og hva som skjer videre, men hver dag, hver time med store fargebilder til? Nei takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er så enige Siri! Og jeg er glad for at de som har delt sin historie har hjulpet. det er det som har vært deres hensikt <3

      Slett
  25. Jeg kjenner deg ikke. Men dette var BRA. Jeg har mange ganger lurt på om etikk er en del av journalist-studiet? Det er en egen filosofisk gren, som drar deg gjennom en slags ransakelse. Denne hadde vi på vårt studie som sykepleierstudenter.
    Jeg har dragning mot journalistikk. Er en liten spire som skriver mine små protestinnlegg i ny og ne. I dag skrev jeg et brev protestbrev til helseministeren angående samhandlingsreformen. Jeg har lurt på sånt rent hypotetisk om jeg kunne vært en skikkelig journalist-men det er ganske fjernt fra min virkelighet. Og dessuten har jeg store spørsmål vedrørende hva journalisten gjør med oppdragene fra avisen-hvordan de kan påvirke selv-hvis de har en annen mening. Og jeg er svært betenkt når det heter seg at journalister er så objektive. Det oppfatter jeg slett ikke at de er. Jeg synes det er veldig mye meningstvang ute og går. Og jeg lurer på hvem disse journalistene er-om de bare tenker på penger og ære-eller om de tenker på sannhet.
    Og 22. juli-ja, hva skal til for å få tyst på avisene? En stor boikott kanskje?

    Hm.

    Edna Eriksen

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Edna! For meg er en skikkelig journalist en som ikke tenker penger og ære- men en som vil sette søkelys på et samfunnsproblem eller en nyhet med objektive øyne. Men jeg tror/ vet det ikke er lett å være en sånn journalist. Jeg har jobbet som redaksjonssjef for avis og der handlet det for det meste om å selge- hva setter vi på førstesiden vår for at folk skal ville lese.. For en stund siden sendte NRK en serie på tv om enkeltmennesker og hvordan de opplevde et ekstremt medietrykk over en viss periode, og hva det gjorde med livet deres. Den serien fortalte mye, og burde vært pensum i journalistutdanningen.

      Slett
    2. Takk for svar, Cathrine:D.
      Det var litt leit å lese at det er vanskelig å være en sånn journalist..Det høres kanskje umulig ut: men jeg tenker at man som journalist burde være mer bevisst sin makt og sitt ansvar og hatt en del sperrer på plass. "hit, men ikke lenger, fordi det kunne vært meg selv".
      Du er en helt. Stå på.
      Jeg håper bloggen din tar av.
      Mvh Edna

      Slett
    3. Hensikten er ikke å være en helt- men å sette fingeren på og å tørre å si ifra om noe jeg, som journalist gjennom 20 år, mener er feil og som jeg nå tar avstand fra selv! Men takk for hyggelig tilbakemelding!
      Cathrine <3

      Slett
  26. Eg har spesielt lyst til å gje eit svar til anonym, fordi eg er ei av dei som har stilt opp i media, som mamma til Andrine, som blei drepen på Utøya.
    Først må vi må oppklare ei misforståing: ingen av oss som har stått fram, har fått pengar for våre historier. Vi har altså ikkje solgt historia vår.

    Så over til kvifor eg har valgt å stå fram, fordi eg kun kan begrunne mine valg. Eg har heile tida tenkt at ved å stå fram, er eg med på å gje eit ansikt til dei som blei drept og dei som blei igjen. Eg er med på å skape litt balanse i media, slik at ikkje alt fokus blir på massemordaren. Sidan eg er eit menneske med evne til å formulere meg, både muntleg og skriftleg, og har kjent at eg har greidd å gjere det i denne situasjonen, har eg gjort det. Det kjenst faktisk meiningsfullt, fordi på den måten får eg også heidra Andrine.

    Eg har fått mange tilbakemeldingar, både frå ukjente og kjente, og dei har vore udelt positive. No kan det jo hende at dei som ikkje synst det er positivt, lar vere å kontakte meg...
    Mange menneske som har mista nokon dei var glad i, barn, søsken osv, som ikkje blei drept på Utøya, men har døydd av andre årsaker har kontakta meg. Ved å gå opent ut med sorg, er eg også med å bryte ned tabuar rundt sorg.

    Unniklem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Unni! For oppklarende innlegg. <3 Jeg vet det er mange som har satt pris på at du har delt din historie.

      Slett
  27. http://www.youtube.com/watch?v=AbRQvrBgCJA&feature=related

    En sang som jeg håper kan være til trøst for de som trenger det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Får ikke åpnet linken..men takk <3

      cathrine

      Slett
    2. Nei, dessverre...Det man må gjøre for å få den opp er å klippe ut linken og lime den inn i adressefeltet.

      Slett
  28. Kjære Chatrine

    Takk for at du gjør dette.
    Jeg er ikke direkte berørt, men føler meg enormt tom oppi denne tragedien. Jeg gråter hver gang jeg leser eller hører de pårørende og etterlattes skildringer og historier. Dette er noe som går veldig inn på meg personlig, men som jeg også tror er riktig at jeg lar skje. Fordi Det minner meg på at i den til tider kyniske og egosentriske tiden vi lever i, så er det ingenting som er viktigere enn å ivareta hverandre. Ta vare på de menneskene man har rundt seg, og lære seg på nytt å tørre å si at man er glad i, og setter pris på folk.

    Det føles vedig rart å lese et "dameblad" som prøver å fortelle meg at hvis jeg bruker mye penger på overpriset interiør, så blir jeg lykkelig. Og ved siden av i bladhyllen i butikken er det store bilder og krigstyper av gutterommet til han som skapte dette kaoset. Det stemmer liksom ikke. Jeg føler at det mister balansen om du skjønner hva jeg mener. Det gir i alle fall ingen mening. For ingen av delene er egentlig viktig. Men satidig er det viktig å kunne få lov å gå videre, for de som er klare for det. Men jeg føler at pressen ikke "tillater" det med å holde på som de gjør.

    Det var en butikk, som en stund etter 22.juli, snudde avisene i hyllene sine, for at de ansatte og kundene skulle slippe å måtte se ting de ikke ønsket hele dagen.

    Jeg skulle ønske at alle gjorde det.

    De har gjemt bort tobakk bak hyllene for at ikke folk skal bli eksponert for det, kanskje man skulle gjort det samme med aviser, som en stille protest til dette sirkuset har gitt seg, noe jeg virkelig håper det gjør snart.
    Disse følelsene begynte jeg å kjenne på da jeg kort tid etter 22 juli måtte sette meg ned å forklare et barn hva som skjer og hvorfor, og det viser seg at han kjenner ansiktet på denne mannen bedre gjennom media, enn noe annet menneske for tiden. Det er skremmende, og jeg ønsker ikke at mitt barn skal utsettes for det, men føler meg maktesløs i forhold til å forhindre det.

    Dette ble et langt innlegg, men jeg har utrolig respekt for det du gjør, og det forteller at det fins folk med sunn fornuft der ute enda. Det gleder meg.
    Takk

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for en lang men viktig kommentar! Som du ser er vi mange som mener det samme. Jeg har ingen løsning på hvordan vi skal få stoppet dette. Da noen snudde avisene protesterte redaktørene på dette og mente at det var å kneble ytringsfriheten. jeg har selv tre barn. De har også reagert på eksponeringen og trykket. En stund var de så lei av å høre navnet at de ble sinte. Man føler seg maktesløs som utenforstående- og jeg tenker med gru på hvordan de som står midt oppe i dette har det... og får det..
      Cathrine

      Slett
  29. Helt enig i at redaktørene bør spørre seg selv- gjør jeg virkelig dette for å informere? Er dette viktig informasjon? Avisene skal formidle nyheter, men
    IKKE GJØR ABB TIL KJENDIS!!!! ved å publisere bilder av han!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei
      Som jeg skrev- jeg er redd de ikke spør seg dette- jeg tror ofte oppslagene er et ressultat av deres egen nysgjerrighet... DEN nysgjerrigheten tror de tydeligvis at vi alle har...
      Cathrine

      Slett
  30. Tusen takk for ett flott innlegg Cathrine! Selv er jeg en av de fra Utøya... Det du skriver, er det mange tenker på. Meg selv, inkludert! De sier de ikke vil hjelpe han på hans "ferd"... Men skjønner ikke hvor mye de egentlig støtter opp, om denne personen. Takk igjen! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Svein Gustaf, og takk for at du valgte å lese og kommentere innlegget mitt. Jeg har forstått at dere som var på Utøya og overlevde har forskjellige behov. Noen vil vite alt, andre minst mulig. Sånn er det nok med de etterlatte og, men der er det nok flere av de som helst ikke vil høre eller se. Det minner dem om den de ikke har hos seg lenger på en vond måte, mens de prøver å lage seg nye liv. Jeg håper det går bra med deg og at du får den hjelpen og støtten du trenger. For meg var det bare viktig å si ifra!
      Cathrine

      Slett
  31. Flott innlegg Cahrine og modig! :)

    SvarSlett
  32. Kjempebra! Dette har jeg ventet lenge på. Jeg var allerede oppgitt og lei tidlig i høst. Grafsingen og det påståtte folkebehovet for informasjon har ingen sidestykke. Det har faktisk gått så langt at når jeg hører visse nyhetsopplesere på radio så forbinder jeg dem med saken. De har brukt opp sin radiostemme på å terpe på en sak folk etter min oppfatning er mettet av.

    Da Utøya og høyblokka ble åpnet for journalister var det første jeg tenkte på: nå står fråden ut av munnen på journalistene..

    Jeg har nærmest sluttet å se på nyheter å lese aviser p.g.a denne sakens dekning og omfang.

    SvarSlett
  33. Takk for tilbakemelding Kurt! Som du ser er vi mange- både berørte og oss som ser dette utenfra som ikke liker det vi ser.

    Cathrine

    SvarSlett
  34. Så godt skrevet og så sant det du sier.
    Her lukkes ørene når det snakkes om dette, det blir for mye fokus på denne og andre gjerningsmenn.
    Ønsker deg lykke til videre.

    SvarSlett
  35. Kjære du! Det var nettopp dette som gjorde at jeg helt i begynnelsen av yrkeslivet valgte å slutte som journalist. Måtte hele tiden gå på akkord med meg selv i sensasjonens navn. Det er mange år siden, men når en kollega da jublet over at agurktiden ble berget av drapssak og overgrepssak, begynte jeg å spørre meg selv om hvorfor vi driver med dette. Ringe pårørende etter ulykker for å fange fortvilelsen blir bare for kynisk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt jeg ikke er HELT alene! Takk!
      Cathrine

      Slett
  36. Takk. Jeg abonnerer ikke på aviser, kjøper utvalgte papirutgaver kun 1-2 ganger i uken, ser nesten aldri nyheter på tv, leser litt utvalgte nyheter på nettaviser. Jeg kom nemlig til et punkt der jeg fikk nok. Jeg er indirekte berørt av 22.juli i form av at jeg ble retraumatisert etter en alvorlig ulykke,og har brukt mange måneder på å pånytt finne balanse igjen i livet. Hva de overlevende og pårørende må gå gjennom kan jeg knapt forestille meg, for så mye smerte har jeg selv vært skånet for. Det er for meg en gåte at så mange mennesker innen mediabransjen har kastet vettet. Det er godt at iallefall du er skamfull og flau.

    SvarSlett
    Svar
    1. :-) Kanskje noen flere hadde blitt det dersom de hadde lest denne bloggen.. Og ikke minst ALLE kommentarene! Regner med at de som har tatt seg tid til å skrive her er ganske nærme et gjennomsnitt av befolkningen!
      Cath

      Slett
  37. Og jeg håper inderlig det går bra med deg <3

    SvarSlett
  38. Tusen takk fra enda en mor som har en levende, strevende datter!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg får lyst til å si bare hyggelig, eller det er ingenting å takke for- Det passer liksom ikke. Ta vare på din levende, strevende datter og vit at vi er mange som tenker på dere! <3

      cathrine

      Slett
  39. Får lyst til å grine.av glede over at noen tør å si det du gjør!:-)))Ønsker deg alt godt,du er sjelden vare!:-)Verden trenger deg.MVH Sol

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg får lyst til å grine av en sånn tilbakemelding! Jeg har bare gjort noe jeg mener er rett! Takk Sol! <3

      Slett
  40. Endelig Cathrine leser jeg det har ønsket lenge! De som søker oppmersomhet de ikke skal ha får den mange ganger større enn de hadde fantasert om på forhånd! Jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe en avis med julimorderen på forsiden. Aldri. Jeg vil ikke huske hva han heter heller! Meg jeg vil huske hva han gjorde, og hvem hans meningsfeller er. Det DEM vi må følge med fremover, ikke han som meg grundig planlegging og nitidig sans for detaljer, i likhet med lusekoftemannen, gjorde som de gjorde. Og journalistene gjør som Øystein Sunde så treffende sang for mange år siden: "Smil!...mens liket er varmt!" Takk Cathrine for at du tør!

    SvarSlett
  41. Hvis du ser på Utøya seksjonen til VG, så har de livet til Anders Breivik plassert over de som døde den dagen. Det sier jo litt.

    Journalister i Norge er i mine øyne udugelig. Jeg har sett alt ifra skrivefeil på navnene til kjendiser på framsiden, til en hel artikkel oversatt til norsk, som har ufattelig mange feil. Dette er ikke bare noe jeg har sett, men noe jeg ser hver dag. Vg skrev Whiteney Houston idag på fremsiden sin, når det skulle vært Whitney. Latskap.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet at det også finnes svært dyktige journalister i Norge. Man må bare vite hva man skal lese for å lese dem.

      Cathrine

      Slett
  42. Jeg berømmer at du har tatt et personlig ståsted og nå etter 20 år endelig står for det, jeg gir deg også full rett i å mene dette. Samtidig er det noe i meg som stiller spørsmål rundt dinn historiske kunnskap og innsikt innen rettsprinsipp, hvordan et åpent rettssamfunn og ikke minst hvordan den fjerde statsmakt spiller inn i alt dette. Der er det ikke plass til "snørr og tårer".

    Ja det er viktig å skille mellom Se og Hør "jornalistikk" og en viss objektiv dekning av det som faktisk skjer. Jeg ser ingen nytte i å plage etterlatte og lansere bilder fra den åsted og av de omkomne - dette er informasjon man allerede sitter med og fint kan formidle i skriftlig form. Men en bred dekning av retssaken - til tross for uedle motiver fra de som utfører den - er faktisk en viktig sikring for ettertiden, å vite at denne saken ble gjennomført objektivt, etterrettlig og hvor både aktoratet og forsvaret fikk utføre sitt virke på så godt vis som mulig.

    Ofte er det slik at de land hvor man innfører selvpåført eller påtvungen sensur og mangel på dekning i rettssaker, gjerne er første steg til at rettssprinsippet blir skadet og folk manglende innsikt i dette premisset svekkes. At jeg og du ikke liker gjerningsmannen, at endel ikke liker tanken på at denne personen får en mediaplatform og taletid får bare være. Det er langt viktigere at vi ikke beveger oss over til en retssprosess basert på følelser - man skal ikke langt tilbake i historien for å lære de forferdelige resultater det kan gi.

    La drapsmannen prate, la ham bli filmet og fotografert - la oss se hvor vannvittige hans ideer faktisk er samtidig som vi tar lærdom av dette til ettertiden. På samme måte som domstolene i Nurnberg ble dekket med personer som Goebbels og Gôring på tiltalestolen. Og personer som Rinnan og Quisling her i Norge fra 1946 og utover. Vil noen nå 70 år etterpå si at det var feil at disse fikk den samme dekning?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Jeg er ikke ute etter å kneble journalister- jeg vil bare at man skal vurdere hva som publiseres både på tv, nett og i avis. Det er der jeg mener denne saken og andre saker overeksponeres til det ekstreme. Media selv dekker seg bak et informasjonsbehov- Det er det behovet jeg ikke forstår. Hvem har sagt at vi har det?? Som du ser av de fleste innleggene her er det mange som er enige.

      Cathrine

      Slett
  43. Jeg mener at journalistikken i dette landet har blitt i overkant tabloidisert når det gjelder det meste. Savner den gode, gamle, refererende journalistikken, som beskriver hendelser, som ikke er den enkelte journalist oppfatning eller mening omkring det samme.

    Da unngår man å "se saken" fra et personifisert synspunkt, kanskje ispedd politisk overbevisning, eller tillagt andre potensielle føringer.

    Jeg vil høre fra journalisten som er mer interessert enn interessant. Desverre virker det som om de fleste av yrkesstanden, ihvertfall de vi ser og hører i riksmedia sammenheng, er besudlet med det utidige behovet for oppmerksomhet, hvor en selv er mer i fokus enn selve saken.

    Så et lite spark til lokaljournalisten, nå som jeg først er i gang. ALDRI har lokalavisjournalisten produsert mindre journalistisk materiale enn i dag. Aldri har de skrevet mer feil enn i dag, til og med i overskrifter og ingresser, dette til tross for skriverettingsprogram etc. De virker rett og slett latere enn tidligere, mindre sultne, og i noen grad mer ingnorante enn tidligere. Dette etter MIN oppfatning da. Så kan det jo være at jeg med å si dette selv kanskje kan virke mer interessant enn interessert. ;-)

    Bare noen få sukk fra en mangeårig, tidligere freelancejournalist, fotograf, og sønnen til en avdød, og nødvendigvis tidligere avismann, redaksjonssjef og Redaktør av den "gamle sorten".

    Og til bloggeren "her self"... JÆVLIG BRA!!!

    Mvh Stein Are Hansen

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Stein Are! Godt jeg har en meningsfelle :-) Jeg tror vi er mange journalister som mener dette, men det er trolig ikke lett å stå opp imot redaktøren som er opptatt av salgs- og seertall... Så klart de finnes de journalistene og de gode sakene du etterlyser, men de kan være vanskelig å finne hvis man kun ser den riksdekkende dagspressen.

      Cathrine

      Slett
  44. Hei Cathrine
    Tusen takk for ordene dine. Jeg var en av de som jobbet på et av Sykehusene den kvelden, og det sitter i hele meg enda. Alle skrikene, de redde blikkene, fortvilelsen... klarer ikke å få de ut av hodet... Men det er en liten pris å betale i forhold til de som ikke fikk sine kjære barn hjem. Jeg kjenner veldig på at det har vært, og er for mye pressedekning av denne skapningen. Har en datter på 9 som også har uttalt at hun er listen av nyheter som handler om han. Som hun sa, kan de ikke sende noe annet da??
    Igjen, tusen takk... det er på tide at noen står opp for dette og sier at nok er nok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og hjertelig takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg er som sagt "bare" en journalist som mener det jeg tror mange mener. Det hører dessverre kanskje mer til sjeldenhetene at noen tør å si det..

      Cathrine

      Slett
  45. Heisann,

    Som redaktør i TV8 Buskerud, har jeg ingen problemer med å lage en sak på deg, ditt engasjement og dine brennende aviser. Riktignok er vi bare en lokal tv-stasjon med 27.000 ukentlige seere, men om du fortsatt gremmes over den jobben vi journalister gjør, så skulle det bare mangle at jeg rydder 10 minutter plass til deg så du får ytret din sak.

    Jeg regner med at du som tidligere journalist har forståelse for at det er mange mennesker involvert i denne saken og det er like mange individuelle ønsker og behov som skal dekkes. Ser at både du og mange av kommentarene du har fått, forutser at alle redaksjoner er feige tullinger som ikke tør å ta i dette temaet.

    Undertegnede har ingen problem med det.

    Mvh

    Ronny Johnsen, redaktør
    TV8 Buskerud

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ronny! Hadde jeg bodd i Buskerud hadde jeg selvsagt stilt opp! Jeg begynte å blogge for litt over en uke siden, og så langt har dette innlegget hatt mer enn 8000 treff. Det er overveldende og jeg føler meg rimelig ydmyk i forhold til det. Et av privilegiene ved å skrive blogg er jo at man kan skrive ting rett fra hjertet og mene det man selv vil. Det er det jeg har gjort. Så får de som har kommentert- stå for sine egne meninger. Det er godt å høre fra de som mener de er modige!
      Cathrine

      Slett
  46. Takk for at du setter ord på det vi tenker, alle oss menige som ikker av presskorpset. Pressekorpset skylder altfor mye på at vi trenger informasjon og henviser til rettsvesenet Hvor er medmennesket? Hvor er tanken om at dem støtter ABB og fremmer hans sak? Vi vil ha han bak låste dører og slippe å s mer til han? Noe så ondskapfullt som han har gjort som har rammet mange, skulle ikke få den oppmerksomheten som han får. Det er jo det han vil NEEEEEII, vi trenger kun vite at han er bak låste dører og at vi for alltid er trygge for han!
    Takk for at du har tatt et valg og satt ord på det. Stor honør til deg, vi skulle hatt flere som deg, da hadde verden vært bedre for mange!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar. Og mitt valg er det ikke nødvendig å takk for. Jeg ble bare forferdelig lei og flau...

      Cathrine

      Slett
  47. Du er tøff, du, som tør tale pressefolk (les saueflokk) midt i mot. Jeg gidder ikke kjøpe aviser som slår stort opp om morderen. Har ingen informasjonsbehov om mordere, annet enn at jeg har fått vite at de er tatt. Men hvordan har de stakkarane det, som er blitt ramma??? Snakk om å bli voldtatt hver dag av media....
    Takk for at du skrev dette, du har min fulle støtte! Tenk hvis flere journalister begynte å tenke sjøl...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kari!

      Ja tenk hvis... men så lenge man er ansatt et sted er det nok ikke sånn at man kan gjøre det... så ofte.. Tenke selv altså.. Du blir bedt om å gjøre en jobb- og den skal du gjøre bedre enn alle andre, og da er det nok lett å falle i tabloidfella..

      Cathrine

      Slett
    2. Og jeg har ikke som hensikt å være tøff- jeg prøver bare å være ærlig mot meg selv.

      Cathrine

      Slett
  48. Kjære Cathrine

    Du er ikke alene! Vi er mange journalister som er skamfulle over hvordan denne saken slås opp dag etter dag.
    Og heldigvis er det mange aviser i Norge som IKKE følger Dagbladet og VGs praksis.
    Jeg har selv skrevet noen få saker i kjølvannet av terrorhandlingen, men det har vært for å gi en stemme til dem som overlevde. Terroristens navn har jeg aldri satt på trykk. I stedet har jeg kalt ham det han er - nemlig massemorderen.
    Jeg mistet selv en gutt som sto meg svært nær på Utøya, og min datter mistet en nær venn. Hun har ennå ikke sett en eneste nyhetssending etter 22. juli. Vi har ikke kjøpt en eneste løssalgsavis. Hun tør ikke risikere å se det onde smilet hans.
    Jeg tror det er viktig at vi journalister sier fra om at grensen er nådd forlengst. Hvis ikke vil denne saken føre til en enorm forakt for våre yrkesutøvere.
    Derfor: Takk, Cathrine!

    SvarSlett
  49. Kjære Catharina! Tusen takk for hyggelige ord! Dette innlegget, alle kommentarene og nå mer enn 8000 treff er et levende bevis på at VI ikke er alene! Det varmer mitt hjerte og jeg både håper og tror at det varmer hjertene til de som er rammet!!
    Cathrine

    SvarSlett
  50. Hei. Jeg er redd for at vi snart vil få flere Breiviker hvis vi ikke får en stopper for all denne unødvendige oppmerksomheten av ham. Det kan bli andre svake og syke sjeler som kan ønske seg en masse oppmerksomhet. Personer som kan føle at negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Det er gjort undersøkelser som viser at når en skriver om ungdom som har tatt selvmord så utløser det flere som tar selvmord. Derfor prøver en ikke å legge ut om dette i media. Håper media tar ansvar og ikke gir denne saken mer enn den aller nødvendigste oppmerksomhet. Vi har så mye som burde belyses i media som kan være med til å forbedre samfunnet, men som ikke får plass og oppmerksomhet. Turid

    SvarSlett
  51. Helt enig Turid. Det er mye annet som det er viktig å sette søkelyset på!
    Cathrine

    SvarSlett
  52. Sterke røster forsvinner som hvisking i vinden.
    Folk vil ha brød og sirkus.

    Men takk likevel, for et inspirerende nettbrev!
    Det er godt å høre at det fremdeles finnes mennesker der ute som ikke har korrumpert totalt og solgt alt av verdighet og selvrespekt. Til og med i pressens verden.

    Et stort "dra til helvete" til samtlige journalister i Norge med det samme! Håper de som jobber i Dagbladet, VG og andre propaganda-apparater opplever å bli utstøtt for resten av sitt liv for sine ugjerninger. Psykopater er de.

    SvarSlett
  53. Det siste du skriver klarer nok ikke jeg å være enig i. jeg ønsker ingen noe vondt, og jeg ønsker absolutt ikke å sette noen i en "psykopatbås". det blir fullstendig feil for meg. Jeg vil bare at man tenker seg om! Og tenker på hvem man skriver for, hva man skriver og hvordan man selv ville ha opplevd å være i den situasjonen hvor man helst ikke ville ha lest...

    SvarSlett
  54. Endelig noen som sier høyt det mange av oss tenker.. Jeg synes det har vært mange episoder de siste årene som viser en lavmåls journalistikk. Jeg syns faktisk ikke det er stilig når en journalist går oppå baugen av en båt som ligger kantret, banker på å roper "Hello, can you here me".. Særlig ikke når disse i etterkant omkom, fordi de ikke klarte å redde de ut. Å zoome inn på kister, eller folk som gråter har jeg heller ikke sansen for.. Dekningen etter 22 juli, står i en egen klasse, jeg tror faktisk ikke det er mange som ønsker å høre, få formidlet ett eneste ord av hva den ekstremt gale personen har å si. Han har sagt og gjort nok.

    Start din egen avis, og vis at vi nordmenn liker kjekke nyheter også ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Takk for tilbakemelding! Husker godt saken du refererer til...Det er et typisk eksempel på Øysteins Sundes "smi mens liket er varmt".. Jeg starter nok ikke egen avis- men jeg har startet blogg! Den har du nå lest- fortsett å gjøre det! Her vil det komme mange "gode" nyheter!

      Cathrine

      Slett
  55. Full støtte til ditt standpunkt! Flott at du sier det høyt og tydelig. Håper flere mener som deg i journalistenes rekker - da er det kanskje håp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja da er det kanskje håp!

      Cathrine

      Slett
  56. Trengs ingen PR for slike mennesker eller den type saker. Støtter din utmelding fullt ut. Grafsing liker vi ikke!

    SvarSlett
  57. reporter@broadpark.no29. februar 2012 kl. 09:26

    Det er lett å være enig i det du skriver. Viktig er det likevel å understreke at det faktisk finnes dyktige og redelige mediemennesker også. Jeg har selv arbeidet fast som journalist, både i lokal- og riksmedier, i 40 år.
    Og i min yrkesgenerasjon er det svært mange som misliker en utvikling hvor tanketomheten og kommersialismen er i ferd med å ta overhånd. Jeg skammer med over mye av det "unge og fremadstormende" journalister bedriver, og som de "premieres" med 750.000 kroner i året av sjefer som pisser hverandre opp etter ryggen.
    Det å være journalist skulle ha vært en stolt yrkestittel. Nå er det i mange sammenhenger mer blitt et skjellsord.
    Likevel er det å håpe at publikum; lesere, lyttere og seere, forstår at ikke alle pressefolk er råtne epler.

    SvarSlett
  58. Hei
    Vi er veldig enige! Og ja, jeg håper lesere, lyttere og seere forstår.

    Cathrine

    SvarSlett
  59. Hei Cathrine,

    Du kommer her med viktige synspunkter på pressens dekning av 22.7 tragedien. Kan du tenke deg å delta i et panel som skal diskutere dette spørsmålet under Agder Journalistlag sin sommer-konferanse i Kristiansand, lørdag 25. august? I så fall ta kontakt med meg på kare.melhus@mediehogskolen.no

    SvarSlett
  60. Fant denne på Facebook, delte den videre
    Reflekterte rundt dette på bloggen min dagen etter det smalt. Tror jeg er enda mer enig med deg, nå et år etter
    http://karavanseraiet.no/2011/07/det-smalt-skikkelig-ogsa/

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Betyr det at dette innlegget fortsatt lever der ute? Jeg hadde akkurat startet opp min blogg da jeg skrev denne og syns det er utrolig sats at hvis den fortsatt "lever". Takk for at du delte!

      Cathrine

      Slett