fredag 3. februar 2012

Kaffe med Jens



Noen dager blir absolutt ikke slik de var planlagt, og det er vel egentlig bra- da slipper man å måtte grue seg lenge. Det hadde jeg nemlig gjort hvis jeg hadde visst at dagen ville bringe et aldri så lite kaffeslabrass med min vakre venn Unni og selveste Statsministeren…. Men for å begynne med det første først..
Før nyttår etterlyste statsministeren innspill til nyttårstalen sin.. Jeg skrev en lang mail og fortalte om et vakkert vennskap- Vennskapet mellom meg og Unni. Vi kjente hverandre ikke før den 22. juli- Vi ble kjent en måned etter. Unni mistet det kjæreste man kan miste den dagen på Utøya. Hun fikk aldri feiret 17 års dagen til Andrine. Jeg leste om Unni, jeg hørte om Unni, jeg hørte på Unni. Hun var langt fra de mange hjerteskjærende og sinte etter Utøya. Hun snakket om sorgen på en helt annen måte.
Statsministeren ba oss om å bry oss om de som var rammet. Han sa bak en kake, gå en tur. Jeg ville gå disse turene- kakebaking er ikke min sterke side.. men mat kan jeg da lage.. Jeg tok kontakt med Unni- vi spiste frokost, vi gikk tur og vi snakket masse. Det var som vi hadde kjent hverandre hele livet- bare ikke møtt hverandre før. Jeg tror vi har stor glede av hverandres selskap- for meg oppleves det sånn. Det er ikke bare jeg som er der for Unni- hun er der like mye for meg- akkurat som venner flest.
Dette vennskapet, den historien likte Stoltenberg så godt at han ville ta den med i nyttårstalen sin. Vi fikk tilsendt utkast på talen og måtte holde det hemmelig… DET er ikke jeg god på.. men det gikk. Noen dager før jul fikk vi en ny mail- planen var endret, han ville ha med historien om oss i en tale som han skulle holde under lysmessen i Domkirke to dager før jul. Det passet i grunn godt- for den gudstjenesten handlet om å bry seg- å tørre å bry seg..
Så til i dag…
Eller aller først i går…
Da skrev jeg på facebooksiden til Jens ( vi er på fornavn vi nå…) som akkurat da var i Sarpsborg.. : Var det mulig å få til en kaffe?? Jeg trodde jo aldri at jeg skulle få svar…
Etter å ha kjørt gutta på skolen i dag tidlig gikk jeg og la meg… en kranglete hals fristet til søvn.. helt til Unni ringer: - Han vil møte oss nå!!! Hildur sier han vil møte oss nå…Er du på facebook…


I nettoen… noe jeg også vet at Jens liker.. (altså å gå rundt naken i huset sitt) løper jeg til datamaskinen som selvsagt ALDRI har vært tregere… og der sto det: Jeg vil gjerne møte dere, kan dere komme hit nå??? I det øyeblikket står jeg altså naken i min egen stue og chatter med Norges statsminister på facebook… Det er jo det man pleier å gjøre hver dag…..
Telefoner og facebookmeldinger går om hverandre- det må jo avtales- Unni, kan hun nå? Skal hun hentes… Lisbeth må få vite dette.. hun elsker jo Jens og jeg må ringe Robin.. telefonen går varm.. og jeg svarer Stoltenberg.. fortsatt naken…
En halv time senere og påkledd sitter vi og venter- på gangen på Quality på Grålum. Pulsen er høyere enn vanlig- men jeg har ikke rukket å grue meg, og jeg bare nesten bommet på veien opp til huset til Unni.. snakke om å plutselig få tåkesyn.  Så kommer han- mye mindre enn jeg trodde- han hilser og det blir liksom alltid litt komisk når han skal presentere seg.. Hei jeg heter Jens… Men så klemmer han og det er en ordentlig klem- en godklem som Unni pleier å kalle det! Rådgiverne løper til med kaffekopper- Vi har jo tross alt avtalt å drikke kaffe… Det blinker i Iphone kameraer og Jens får høre hvordan Unni har det… om at jeg har tre barn, at jeg lå og sov da han sendt melding og at Lisbeth hilser. Jeg tror jaggu jeg klarte å si at jeg var… naken…og….Det blir en salig røre og jeg skulle vel egentlig ønske at noen tar opp hele seansen på video… Det er det ingen som gjør, men jeg får Norges statsminister til å le og jeg opplever at han ser! Han ser rett på oss, nesten gjennom oss, og han sier at han er glad for å få treffe oss!  Fordi vår historie er viktig! Så viktig at han valgte å fortelle den til resten av Norge!

9 kommentarer:

  1. <3 så moro Cathrine

    SvarSlett
  2. Ja, dette blei ein dag, heilt utanom den vanlege :-) Uforgløymeleg!
    Godklem frå Unni <3

    SvarSlett
  3. Så utrolig bra skrevet! Må gi masse kred til Jens for at han tok oppfordringa di om kaffetreff på alvor! Dere er nå rare da, mamma og du, radarparet :D

    SvarSlett
  4. Takk for masse ros! Og ja Hildur- vi er radarparet vi <3 Og masse kred til Jens!!

    SvarSlett
  5. Så fantastisk Cathrine! Både opplevelsen, møtet og ikke minst hvordan du skriver! Flinka!

    SvarSlett
  6. Takk Hilde!! Det var en rar, morsom og fantastisk opplevelse!!

    SvarSlett
  7. Så artig å lese. Flott at han ville møte dere!

    SvarSlett
  8. Takk!!! Det var et flott møte:-)

    SvarSlett