mandag 20. februar 2012

Litt trange i toppen…


Olatrekk til spisestuestolene… satt ned fra 600 til 100 kroner stykke… Jeg er ikke vond å be.. Planen har lenge vært å kjøpe helt nye spisestuestoler, men de jeg ønsket meg hadde levering i mai. SÅÅ lenge orker ikke jeg å vente. Skal jeg ha noe- skal jeg ha det NÅ! Helst i går! Koste hva det koste vil… og de stolene var ikke billige. Men så slapp jeg jo å punge ut i titusen kronersklassen for tålmodigheten min varer ikke helt til mai. Så dukket olatrekkene opp og fikk meg til å styrte til butikken. I vårt chabbichikke, kuskinn og slitte bordplate- hjem ville de passe perfekt. Jeg fant fem i tilbudskurven.. akkurat en for lite. Men en behjelpelig dame bak disken fant fort ut at de hadde fler i nabobyen. Jeg fikk de til å holde av et til! Men,  takk og lov for at jeg ikke kjøpte 8…
Dama bak disken påpekte det nemlig flere ganger; - De er litt trange i toppen. – Mine stoler er for brede, hvis ikke skulle jeg kjøpt meg sånne og, fortsatte hun gjennom de progressive brilleglassa.. – De passer sikkert til mine, sa jeg, mens jeg øyemålte. Usikker på om jeg nå hadde gjort tidenes scoop eller om jeg hadde dummet meg ut på impuls.

Vel hjemme, strålende fornøyd med å ha sikret meg seks trekk til prisen av en var det av med papir og plast. De gamle trekkene som har dekket de noe umoderne stolene i skinn føk raskt av for når noe er nytt må det selvsagt fikses på med en gang! Det skulle vise seg å være verre… dama med de progressive brilleglassene hadde helt rett.. De ER trange i toppen, og våre skinnstoler var kanskje ikke så smale som jeg trodde at de var…
To timer senere er tre av trekkene på plass. Resten ligger i dusjen bløta ned i påventa av å bare være fuktige. Mannen min husket nemlig olabuksetrikset fra slutten av 70- tallet. Da skulle buksene være så trange at man måtte ta de på med skojern.  Man måtte først bløte dem i dusjen, så legge seg på gulvet mens man ålte seg inn i dem. Jeg håper det virker på stoler og. Jeg kjenner nemlig ikke fingertuppene mine etter å ha presset og vridd, bent og strekt.. Målebånd har aldri vært min greie, men dette bør være lærdommen for ALLTID!! Mål først så går ALT så mye lettere… selv om jeg vet at trekkene kommer til å passe perfekt når de først kommer på plass…

4 kommentarer:

  1. He He! Og alt takket være Lottes Facebook-innlegg;-) dette går seg nok til! Eva

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja alt takket være Lottes innlegg. Har fortsatt fingerverk og tre trekk som IKKE vil på....

      Slett
  2. Korleis gjekk det? Fungerte det gamle dongeritrikset? ;-)

    Unniklem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gamle dongeritrikset fungerte ikke... :-( Så nå skal de sprettes opp, de tre jeg ikke har fått på og så skal symaskin kløpper venninne Elisabeth se om det er mulig å få de litt videre i toppen :-) Følg med for neste episode i olatrekkfarsen...

      Klem <3
      Cathrine

      Slett